Bred støtte til fredsprisvinneren

Nobelkomiteen er fra flere hold de senere årene blitt kritisert for å utvide fredsbegrepet til å gjelde klima, miljø og fattigdomsbekjempelse. Men i år var det få kritiske røster til tildelingen som blir betegnet å være «av klassisk merke».
Prisen ble tatt vel imot i hele verden fredag, med unntak av Russland og Serbia. NATO-sjefen Jaap de Hoop Scheffer hyller tildelingen, og EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, sier EU er strålende fornøyd. FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, ringte Ahtisaari for å gratulere ham personlig.

Snever pris

Direktør Stein Tønnesson ved Det internasjonale fredsinstituttet (PRIO) tror Nobelkomiteen har fanget opp signaler fra mange hold om at det er viktig å sikre at Nobels fredspris er en fredspris i snever forstand.
- Nå var det behov for å understreke at det faktisk dreier seg om en fredspris, sier Tønnesson.
Blant partiene på Stortinget er det en samstemt oppfatning om at Nobelkomiteen med årets tildeling er tilbake på det opprinnelige sporet med å gi prisen til en fredsmekler og konfliktløser av den «gamle» sorten.
- Det var året for å gi prisen til en tradisjonell fredsmekler, sier fredsprisvinneren selv i en kommentar til nyhetsbyrået FNB.

Kritisk

Fredsaktivist og forfatter Fredrik S. Heffermehl er imidlertid kritisk til årets utdeling, som han hevder er i strid med Alfred Nobels testament.
- Vi har ikke ønsket å gå i polemikk med Fredrik Heffermehl og registrerer bare at vi har ulike synspunkter. Helt siden 1901 har Nobelkomiteen hatt et vidt fredsbegrep. Vi har innlemmet miljø og klima og kampen mot fattigdom, slik menneskerettigheter ble det i 1960, sier Nobelkomiteens leder, Ole Danbolt Mjøs.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener at også de utradisjonelle fredsprisene har vært gode, men at det var klokt av Nobelkomiteen å dreie fredsprisen i en mer klassisk retning i år.
NUPI-direktør Jan Egeland mener årets pristildeling på mange måter går tilbake til grunnfjellet i fredsmeklingstanken i Nobels testament.
- Martti Ahtisaari er vår tids fremste fredsdiplomat, og at han fikk fredsprisen var meget velfortjent, sier Egeland.

På dagsorden

Nobelkomiteen uttaler selv at den valgte Martti Ahtisaari fordi den ville sette fredsmekling på dagsordenen igjen.
- I verden i dag har vi problemer overalt. Selv om det å forebygge og skape fred, er det viktigste, er det også viktig å drive fram mekling i områder med enorme konflikter, sier Nobelkomiteens leder.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) sier årets nobelpris er
et signal om at fredsprosesser kan ende med en løsning og at det finnes kompromisser.
Nobelkomiteen berømmer blant annet Ahtisaari for å ha spilt det den kaller «en avgjørende rolle» for å få slutt på konflikten i Kosovo i 1999, samt hans bidrag til å mekle fram fred i den voldsherjede Aceh-provinsen i Indonesia i 2005.
Komiteen trekker også fram Ahtisaaris viktige og konstruktive bidrag for å løse konfliktene i Irak, Nord-Irland og på Afrikas Horn.

Kandidat flere ganger

- Jeg har vært kandidat til fredsprisen mange ganger, og forventningene til at jeg skulle få den, har vært større tidligere, sa 71 år gamle Ahtisaari på en pressekonferanse i Helsingfors fredag.
Ahtisaari håper nobelprisen skal sikre det videre fredsarbeidet til krisehåndteringsorganisasjon Crisis Management International som han grunnla da han gikk av som Finlands president i februar 2000.

(©NTB)