Finnes ikke proteksjonisme i EU

Frykten for proteksjonisme, som var regnet som hovedgrunnen til at det tsjekkiske EU-formannskapet samlet EUs toppledere til et ekstraordinært lunsjmøte søndag.

Spesielt franske kriselån til bilindustrien tidligere i år, som ble gitt med krav om at ingen franske arbeidsplasser skulle fjernes, fikk blant andre den tsjekkiske statsministeren, Mirek Topolanek, til å beskylde Frankrike for proteksjonisme.

Men etter møtet var tonen en annen.

- Vi er enige om at det for tiden ikke er noen saker som vi vil se på som proteksjonisme innad i EU, sa Topolanek.
Han avviste også all stridighet mellom ham selv og den franske presidenten Nicolas Sarkozy som medieskapt.

- Det er ikke noe i dette Topolanek mot Sarkozy-greiene, sa Topolanek.

Fikk forsikringer

Men blant andre EU-kommisjonens konkurransekommissær Neelie Kroes har også vært skeptisk til de franske kravene. Dagen før møtet skal imidlertid Kommisjonen ha fått skriftlige forsikringer fra franskmennene om at lånene ikke skal gis med krav om særbehandling av virksomhet i Frankrike.

Sarkozy varslet søndag at han i stedet vil ha en EU-plan for bilindustrien i hele EU på bordet, noe som blant andre Sverige har avvist. Ifølge den svenske statsministeren, Fredrik Reinfeldt, lider den europeiske bilindustrien av stor overkapasitet og trenger en EU-koordinert nedskalering framfor økonomiske pakker for å bevare arbeidsplasser.

Hovedpoenget bak toppmøtet, det fjerde siden oktober om finanskrisen, var å samle medlemslandene om spillelinjene som ligger til grunn for EU-samarbeidet. I slutterklæringen ble det slått fast at det indre markedets regler må følges og være maskinen som får EU ut av den pågående krisen. Det var også enighet om å stille seg bak EU-kommisjonens forsalg til en EU-håndteringen av såkalte giftige verdipapirer med usikker verdi.

Advarte mot jernteppe

Den ungarske statsministeren, Ferenc Gyurcsány, advarte før møtet om en dyp splittelse mellom gamle og nye medlemsland på grunn av finanskrisen.

- Vi må ikke tillate at et nytt jernteppe får dele Europa i to deler, sa Gyurcsány, som også mener at nye medlemsland burde få en enklere vei inn i eurosamarbeidet på grunn av den pågående krisen.

Han mente også at EU bør etablere et særskilt fond på opptil 190 milliarder euro for å gjenopprette tilliten og kredittverdigheten til finansmarkedene i de østlige EU-landene.

Dette ble imidlertid ikke tatt godt imot av de fleste andre landene. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel avviste tanken om å opprette særskilte ordninger for en gruppe av EU-land.

Fra sak til sak

- Jeg ser ikke at man kan slå fast at alle mellom- og østeuropeiske land er i samme situasjon, sa Merkel, som på grunn av flyproblemer kom halvannen time for sent til lunsjmøtet i Brussel.

Hun understreket også kravene i stabilitets- og vekstpakten som ligger til grunn for eurosamarbeidet.

Men både Merkel og Topolanek gjorde klart at det kan bli aktuelt med nye hjelpepakker for østlige medlemsland.

- Men dette må ses på fra sak til sak, fastslo Topolanek.

(©NTB)