Flere enslige forsørgere har trang økonomi

Stadig flere barnefamilier i Sverige har en lav økonomisk standard, og offentlige ytelser bidrar mindre enn før til å jevne ut økonomiske forskjeller. Det går fram av rapporten «Barnhushållens ekonomi», som tar for seg den økonomiske situasjonen for barnefamilier i Sverige.

Enslige foreldre med barn er den økonomisk mest utsatte familiegruppen i det svenske samfunnet, ifølge rapporten som er utarbeidet av Försäkringskassan, Sveriges Nav.

Andelen økonomisk utsatte blant enslige med barn ble tredoblet fra 1998 til 2017.

16 prosent av husholdningene med barn hadde lav økonomisk standard i 2017.

Enslige mødre er mest utsatt

– Vi ser at 16 prosent av husholdningene med barn hadde lav økonomisk standard i 2017, sier Alexandra Wallin, sjef for avdelingen for barn og familie i Försäkringskassan, i en pressemelding.

Blant eneforsørgere med barn er det imidlertid langt flere som er i en økonomisk utsatt posisjon. Det gjelder hele 38 prosent i denne gruppen.

I 1998 var det bare drøyt ti prosent av de enslige forsørgere som hadde lav økonomisk standard.

Lav økonomisk standard er vanligere blant enslige mødre enn blant enslige fedre, ifølge rapporten.

Försäkringskassan definerer økonomisk utsatthet, eller lav økonomisk standard, som en situasjon der inntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Det tilsvarer det som ofte omtales som EUs fattigdomsgrense, og som Statistisk sentralbyrå i Norge omtaler som grensen for lavinntekt.

Økte forskjeller

I tillegg til å legge fram fakta om økonomisk utsatthet blant barnefamilier, ser rapporten «Barnhushållens ekonomi» på hvilken betydning den økonomiske familiepolitikken har for barnefamilienes levestandard.

Et mål med denne politikken er å redusere de økonomiske forskjellene. Det gjør den i en viss grad, men den omfordelende effekten er mindre enn tidligere, viser rapporten.

Den økonomiske familiepolitikken omfatter blant annet ordninger som svangerskapspenger, foreldrepenger, barnetrygd og pleiepenger ved barns sykdom.

Gjennom slike ordninger utbetalte Försäkringskassan 80 millioner svenske kroner til barnefamilier i 2017. Det tilsvarer 30 prosent av Försäkringskassans totale utbetalinger, og to prosent av brutto nasjonalbudsjett.

Mindre utjevning enn før

Velferdsytelser til barnefamilier har stor betydning, spesielt for enslige forsørgere, og betydningen øker jo flere barn man får, viser rapporten fra Försäkringskassan.

For samboende foreldre med et barn bidrar den økonomiske familiepolitikken med drøyt fem prosent av disponibel inntekt, mens den utgjør om lag 22 prosent av inntekten for enslige med to eller flere barn.

Den økonomiske familiepolitikken bidrar til minskede økonomiske forskjeller mellom husholdninger med og uten barn, men ikke i samme utstrekning som tidligere, viser Försäkringskassans rapport om barnefamilienes økonomi. En forklaring på dette er at satsene for ulike ytelser ikke har økt i samme takt som lønnene, påpeker Försäkringskassan.