Økt ulikhet bekymrer danskene
Danskenes bekymring over de økonomiske forskjellene er økende. 65 prosent opplever ulikheten mellom rike og fattige som problematisk i dagens Danmark, viser en undersøkelse som er gjort for det danske Ugebrevet A4.
Andelen dansker som er alvorlig bekymret over de økonomiske forskjellene, har steget kraftig de seneste årene. I den nye undersøkelsen sier 35 prosent at de i høy eller meget høy grad anser ulikhet mellom rike og fattige som et problem. I en tilsvarende undersøkelse i 2008 ga bare 22 prosent uttrykk for en slik alvorlig bekymring.
Forventer økt ulikhet
Samtidig som flere dansker enn før anser ulikhet som et problem, forventer danskene at ulikheten vil øke i tiden framover.
Mer enn annenhver danske, 54 prosent, forventer at avstanden mellom rike og fattige vil være større om fem år enn den er i dag. Bare to prosent forventer at ulikhetene vil være mindre i år 2020 enn i dag.
Realistiske dansker
Undersøkelsen viser at danskene har et realistisk bilde av virkeligheten, mener professor Bent Greve ved Roskilde Universitet.
– Ulikhetene har jo rent faktisk vokst siden 2008. I kjølvannet av finanskrisen har den generelle usikkerheten i samfunnet økt, og befolkningen har sett at forskjellene mellom rike og fattige vokser, sier Greve til Ugebrevet A4.
Borgerlige velgere lite bekymret
Graden av bekymring over ulikhetene i samfunnet varierer med politisk ståsted.
Blant tilhengere av de borgerlige partiene, mener bare 21 prosent at ulikhet mellom rike og fattige i høy eller meget høy grad er et problem. Blant velgere på venstresiden er det mer enn dobbelt så mange, 51 prosent, som svarer det samme.
Brutte løfter
Dagens danske regjering har ikke levd opp til sine løfter om å redusere ulikhetene i samfunnet, konstaterer politisk ordfører Johanne Schmidt-Nielsen i det venstreorienterte partiet Enhedslisten.
– Når flere dansker i dag synes ulikheten er et problem, avspeiler det vel det banale faktum at avstanden mellom rik og fattig dessverre har blitt større under en sosialdemokratisk-ledet regjering. Blant annet på grunn av en skattereform, der man lot pensjonister, arbeidsløse og mennesker rammet av sykdom betale for skattelettelser på toppen, sier Schmidt-Nielsen til Ugebrevet A4.