Lang vei ut av EU-krise

Etter årevis med økonomisk krise er det visse tegn til bedring i arbeidsmarkedet og økonomien i EU-landene. Men selv i de mest optimistiske scenariene vil det ta årevis å reparere skadevirkningene krisen har hatt på arbeidsdeltakelse og sosiale levekår. Det slår EU-kommisjonen fast i en rapport om utvikling i sysselsetting og sosiale forhold i EU.

Ungdomsledighet og langtidsledighet gir spesiell grunn til bekymring, påpeker rapporten. I mange land er langtidsledigheten mer enn fordoblet i løpet av krisen, og økningen har vært spesielt stor blant de unge.

Langsiktige skadevirkninger

Fra begynnelsen av 2008 til midten av 2014 økte ungdomsledigheten i EU som helhet fra 15 prosent til nesten 22 prosent. I noen land er ungdomsledigheten langt høyere.

Ledigheten blant de unge er spesielt bekymringsfull fordi det å bli arbeidsledig tidlig i yrkeskarrieren kan ha langsiktige negative konsekvenser, advarer EU-kommisjonen i sin rapport.

Flere midlertidige stillinger

Samtidig som krisen har ført til økt arbeidsledighet, har den også hatt negative konsekvenser for folk som er i jobb. Det henger sammen med at det har vært en økning i ufrivillig deltid og midlertidige stillinger.

I løpet av krisen er det blitt 3,1 millioner flere deltidsjobber i EU, mens tallet på heltidsjobber er redusert med 9,4 millioner.

At jobbskaping i hovedsak er knyttet til deltidsjobber og midlertidige stillinger reiser tvil om hvor robuste tegnene til økonomisk tilfriskning er, advarer EU-kommisjonen.  

Økt ulikhet

EU-kommisjonens rapport peker også på at det har vært en økning i tallet på fattige og at økt ulikhet gir grunn til bekymring.

Arbeidsledighet og økonomiske problemer har tvunget mange til å kutte i utgifter og bruke av oppsparte midler. Mange har vært nødt til å sette seg i gjeld for å klare seg.

Krisen har ført til økt sosial ekskludering, og det undergraver folks tillit til myndighetene og offentlige institusjoner, påpeker EU-kommisjonen i sin rapport.