Det er vondt å være ung – i Danmark
Den største kartleggingen noen sinne om utviklingen i danske barn og unges psykiske helse viser at det går den gale veien. «Lyspunktene er få» konkluderer forskerne, som har sett på hvordan den mentale helsen blant unge i alderen 10-24 år har endret seg de siste 20 årene. Aldri tidligere har andelen unge med symptomer på angst, depresjon og stress vært større.
Funnene har vakt stor oppsikt i Danmark.
– Undersøkelsen har vært en øyeåpner for mange, sier Bjørn E. Holstein, professor ved Statens Institut for Folkesundhed. – Vi har ikke så solid forskning på dette feltet som dere har i Norge. I Danmark var dette nytt for veldig mange.
Stort medisinforbruk
I rapporten «Børn og unges mentale helbred» slås det fast at innpå én av fem mellom 10 og 24 år ofte føler seg stresset. En av fire er stresset ukentlig, og hyppigheten øker med alderen. Blant dem mellom 16 og 24 år er forekomsten av stress blitt fordoblet i løpet av 20 år. Verst rammet er kvinnene i denne aldersgruppen.
Mange har også søvnproblemer. Tre av fire sover mindre enn de anbefalte åtte timer om natten. Det er en markant økning siden en kartlegging på 1980-tallet. Ett av ti barn mellom 11 og 15 år forteller at de sover dårlig minst én gang i uka. Blant de mellom 16 og 24 blir økningen av søvnproblemer karakterisert som «voldsom» av forskerne.
Hodepine forekommer hyppig hos barn og unge. 27 prosent oppgir at de har hodepine ukentlig. Mange bøter på plagene med medisiner. Blant 10-16-åringene tar drøyt halvparten hodepinetabletter minst én gang i måneden. Det er en dobbelt så stor andel i denne aldersgruppen som for 20 år siden.
Undersøkelsen viser også at mange barn og unge tar smertestillende mot generelt ubehag, tidspress, stress og mobbing.
Frykter konsekvensene
Professor Bjørn E. Holstein er blant dem som har forsket på barn og unge i mange år. Likevel er han overrasket over funnene i rapporten som er utgitt av Vidensråd for Forebyggelse.
– Det usedvanlig dystre bildet overrasker meg. Jeg hadde for eksempel forventet en nedgang i forekomsten av stress, for det er noe skolene har arbeidet mye med.
Holstein frykter konsekvensene av mistrivselen.
– Vi kan få en masse nye voksne som ikke er fullt ut funksjonsdyktige. Som har det vanskelig med å mestre utdanning, arbeid eller et parforhold.
Les hele saken i Velferd 7-2014. Klikk her for elektronisk utgave.