Tiltakene svekker arbeidstakernes kår og innflytelse

Det har også skapt uro at EU-kommisjonen anbefaler at noen av landene må skaffe seg bedre kontroll over lønnsutviklingen.

Eurostat meldte i juni om 25 millioner arbeidsledige i EU-landene. 17 av de 27 EU-landene er med i eurosonen, og det er disse som er hardest rammet av økonomisk krise. Aller verst står det til i Spania og Hellas, der ledigheten var henholdsvis 24,8 og 22,5 prosent, og der ungdomsledigheten har passert 50 prosent. Det er dessverre ingen lysning i sikte i umiddelbar framtid.

Gråt og raseri

Gjennom TV-skjermen har vi sett gråtende familier som har måttet forlate hjemmene sine, og rasende fagorganiserte som har demonstrert og streiket mot kutt i offentlige budsjetter. Det spekuleres i om Hellas vil forlate eurosonen, og ingen kan da sikkert si hva som blir konsekvensene.

Blant tiltakene for å få økonomien på rett kjøl er kutt i velferdsytelser, stillingsstopp, lønnsstopp, økt pensjonsalder og skatteskjerpelser. Mange har kritisert den ensidige kuttpolitikken fordi de mener at den ikke stimulerer til økonomisk vekst. Deres argument går ut på at økt etterspørsel fører til økt vekst, og at kuttpolitikken fører til det motsatte.

Må redde folket for å redde Europa

Vi må redde folket for å redde Europa, heter det i en uttalelse fra den europeiske fagbevegelsen, ETUC, i sommer. Organisasjonen er oppgitt over at det bare er kutt som ser ut til å være medisinen mot den økonomiske krisa.

Av Anne Mette Ødegård, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo

Les hele artikkelen i Velferd 5 - 2012, side 28-29. Elektronisk utgave kan kjøpes her.