Arv gjør de rikeste rikere
De ti prosent rikeste i Danmark etterlater seg i gjennomsnitt 4,3 millioner kroner i arv når de dør. De ti prosent fattigste etterlater seg ingen formue, men en gjeld på over 220 000 kroner i gjennomsnitt, viser tall fra den danske tankesmia Arbejderbevægelsens Erhvervsråd.
Har mest – får mest
De som arver mest, er selv blant dem som har de største inntektene og formuene.
De etterlatte av foreldre med de ti prosent største formuene, har selv en gjennomsnittformue på nesten én million kroner. De ti prosentene som arver minst, har ingen formue i det hele tatt, men en gjennomsnittlig gjeld på 50 000 kroner.
Når det gjelder inntekt, ligger den i gjennomsnitt på 530 000 kroner for de ti prosentene som arver mest. Det er nesten dobbelt så mye som for barna til de ti prosentene som etterlater seg minst.
Matteus-effekten
Tallene viser at for overføring av arv mellom generasjonene gjelder Matteus-effekten, som har fått sitt navn etter følgende sitat i Matteusevangeliet: «For den som har, skal få, og det i overflod.»
Fra 1998 til 2010 økte formuen de ti prosent rikeste etterlot seg med 1,4 millioner kroner, fra 2,9 til 4,3 millioner. I samme periode økte gjelden de fattigste etterlot seg med 170 000 kroner, fra 50 000 til 220 000.
De rikeste drar fra alle
Samlet sett har dermed gapet mellom arven fra de ti prosent rikeste og de ti prosent fattigste økt fra knapt 3 millioner kroner til 4,5 millioner kroner i løpet av 12 år. Det gir en økning i Matteus-effekten for disse to gruppene på 1,5 millioner kroner i denne perioden.
De rikeste drar ikke bare ifra de fattigste: Overføring av arv har økt den økonomiske avstanden mellom de rikeste og hele resten av den danske befolkningen. Mens det gjennomsnittlige arvebeløpet økte med 39 prosent fra 1998 til 2010, økte arven til de rikeste med 47 prosent i samme periode.
