Den moderne militære lederen

En offiser skal kunne lede effektivt i kaos og uorden, og under livsfare. Slik har det alltid vært, men før i tiden ble striden ledet fra kommandoplasser godt bak frontlinjen. I mange av dagens konflikter er dette nesten snudd opp ned. I fredsopprettende operasjoner går militære sjefer inn og ut av partenes og motstandernes kommandoplasser. Dette setter spesielle krav til lederen.

Gode ledere kan sikkert lede bedrifter i mange bransjer, men de vil aldri være i front på et felt uten inngående kunnskap om bransjen. Denne uttalelsen kom fra en norsk leder av et stort internasjonalt selskap med en årlig omsetning på flere milliarder norske kroner.  Det å være sakkyndig innen eget fagfelt, som forutsetning for god ledelse, gir mening i militært lederskap. Operativ ledelse av militære avdelinger er praksisnært, forskjellig fra alle andre organisasjoner og krever ledelse fra fronten.   

Middelmådighet er livsfarlig

I hær-operasjoner går vi for å vinne. Det er rett og slett livsfarlig å ikke være ledende i den aktuelle operasjonen. Den militære avdelingen må være ledende. Middelmådighet kan føre til unødig tap av liv og lemmer. En forutsetning for effektiv ledelse i strid er at ledere og de som blir ledet kjenner til kravene og forventningen i den militære profesjonen. Det starter med at lederen og den som blir ledet har felles bakgrunn. De er begge soldater. Soldaten og kunnskap om krigens anatomi er like viktig i den militære profesjon som legen og kroppen er for den medisinske profesjonen. Militær ledelse er ikke en profesjon i seg selv, men militær ledelse er praksisnært og en funksjon av det å være soldat og offiser.

Mønstergjenkjenning er avgjørende

Som soldat og offiser vet jeg at soldatferdighetene, som jeg startet den militære karrieren med, også er de ferdighetene jeg må falle tilbake på i kampens hete. Bak soldatenes ferdigheter ligger det tusenvis av repetisjoner med drill, trening, øvelser og skarpe operative erfaringer. Men praksis er ikke nok. Refleksjon over egen praksis må til. Uten det blir vi ikke stand til å lese og forstå nye situasjoner. Evnen til mønstergjenkjenning, for å forstå stadige skiftende situasjoner, krever mye praksis. En kompanisjef (kompani er en avdeling på rundt 120 soldater) trenger minst fem års praksis innen fagfeltet før hun er erfaringsmessig klar til å føre kommando over et kompani. I tillegg har kompanisjefen toårig etatsutdanning (befalsskole), treårig Krigsskole og en rekke fagspesifikke kurs. I alle disse årene med teori og praksis skal offiserens lederegenskaper videreutvikles og soldatferdighetene vedlikeholdes. Troen på egne og kollegers soldatferdigheter hjelper en som leder til å være tilbakeholdende med maktbruken i farens stund, når du fysisk kjenner trusselen både mot ditt eget liv og livet til de du leder.

At soldatferdigheter er grunnleggende for enhver operativ militær leder er kanskje selvsagt, men like viktig er sakkyndighet i forståelse av oppdrag, oppgaver og kapasiteter. Militære operasjoner er forskjellig fra annen virksomhet. Kunnskap om kjernen i militært lederskap kan derfor ikke hentes utenfor profesjonen. Forsvaret må selv stå for utviklingen av militær ledelse og for trening i godt militært lederskap. Et selvstendig ansvar for utviklingen av det militære ledelsesfaget står ikke i motsetning til å følge med på utviklingen av ledelsesfaget innen akademia. Tvert om, må vi i Forsvaret følge med på både internasjonal militær forskning og nasjonal og internasjonal sivil forskning innen faget ledelse.

Spesielt for militære ledere

Det sivile markedet oversvømmes av lederskapsteorier og litteratur om ledelse. I et slikt landskap, med ingen absolutter, gjelder det å holde fokus på profesjonens behov og krav til ledelse og godt lederskap. Det norske sivile samfunnet er i dyp fred. Næringslivet kriger riktig nok om markedsandeler og kostnadskutt. Forsvaret er også pålagt effektivisering og kostnadskutt, men næringslivets definisjoner og vokabular må ikke erstatte militærfaglige ord og uttrykk.  I det daglige er det lettere å snakke om produksjon, effektivisering, kostnadskutt, mål og resultatstyring enn beredskap, taktiske prinsipper, kraftsamling og ubunden reserve. Det er ikke noe galt med økonomiske mål og resultater. Men den militære profesjonens krav til den operative lederen går bortenfor kunnskap om næringslivets begreper.

Her gjelder det å stå fast på behovet for sakkyndighet i operativ militær ledelse. Offiserer er satt til å forvalte ett av statens to maktmonopol. En militær leder har til og med både rett og plikt til å ta liv i visse situasjoner. En organisasjon med så store krefter til død og fordervelse kan ikke overlates til en som ikke er sakkyndig. Den militære leder må ha inngående kjennskap til både krig, konflikt og de muligheter og begrensninger som ligger i militærmakten. Den militære lederen skal omsette politiske ambisjoner til praktiske militære handlinger på bakken, noe som er umulig uten militære ferdigheter og dyp kunnskap om krigens anatomi.

Må lede fra front

En militær leder fører kommando og må lede fra fronten. Hun bærer et personlig ansvar for de beslutningene som tas. Det gjør også næringslivsledere. Men soldatene har sagt seg villig til å sette egen sikkerhet til side for oppdraget, sine kamerater og avdelingen.  I mange situasjoner er de kjente samfunnsinstitusjonene satt ut av kraft. Det råder uorden og kaos. Her må ofte sjefen frem og vise vei. Den militære sjefen må ha god situasjonsbevissthet (oppfattelse av situasjonen, forståelse og prediksjon). Situasjonsbevissthet skapes best ved å være nært der oppdraget løses. Under kampene i Bagn i Valdres i 1940, da kampene pågikk som hardest, var det en av soldatene som ropte her skulle kapteinen ha vært! Rett bak ildstillingen reiste kompanisjefen, kaptein Rieber-Mohn, seg opp og ropte kapteinen er med! Han var alltid på rett sted til rett tid. Han var en voldsom kraft som holdt moralen oppe i avdelingen.  

Den militære sjefen må være fagmilitær. Soldatene, som i praksis løser oppdraget, forventer at sjefene har gjort nødvendige risikovurderinger og planlegging, og at de kan sin stridsledelse. Før i tiden ble striden ledet fra kommandoplasser godt bak frontlinjen. Soldatene var de som lå i fremste linje. I mange av dagens konflikter er dette nesten snudd opp ned. I fredsopprettende operasjoner går militære sjefer inn og ut av partenes og motstandernes kommandoplasser. De militære sjefene samtaler, legger press på og oppfordrer partene til fredelige løsninger. Den militære sjefen lyttes til og de involverte partene er vel vitende om hvilke krefter den militære sjefen representerer. En kan si at offiserer som fører kommando over større forband på sett og vis er et våpensystem. For at de militære sjefene skal virke som denne påvirkningskraften, må de må lede fra front.

Næringslivslederen mente at det ikke var mulig å være leder for en bedrift med ambisjon om å være ledende innen sitt felt uten at sjefen hadde inngående kunnskap om virksomheten og bransjen. Seier i militære operasjoner krever militære sjefer med soldatferdigheter, fagkunnskap og lederegenskaper. En selvfølge kanskje, men soldat- og offisersutdanning står alltid i fare for å miste sin sakkyndighet og anseelse i perioder der det sivile samfunnet er i dyp fred.