Størst belastning for de unge under pandemien

Bevisstheten om koronapandemiens negative konsekvenser for unges livssituasjon er økende, viser meningsmålingene fra Norsk koronamonitor fra Opinion.

Tidligere under koronapandemien har nordmenn vært særlig opptatt av at de eldre som har hatt det vanskeligst, men i år har dette snudd.

Norsk koronamonitor har igjennom pandemien spurt over 16.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Nå i april tror 29 prosent av befolkningen at de eldre har det dårlig. Det er 8 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

47 prosent tror de yngre har det dårlig, noe som er hele 17 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.

– Alle er preget av pandemien, men de yngre er de som har merket den største byrden og fått livene sine snudd på hodet, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Større bevissthet

På spørsmålet: Tror du at de eldre i samfunnet tross alt har det bra eller dårlig for tiden? svarer 35 prosent av alle nordmenn bra og 29 prosent dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

Spørres derimot: Tror du at de yngre i samfunnet tross alt har det bra eller dårlig for tiden? svarer 25 prosent bra og 47 prosent dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

Det er verre for en ungdom å måtte leve et liv som pensjonist, enn at en pensjonist fratas muligheten til å leve et liv som ungdom.

– Samfunnet har over tid fått større bevissthet om de yngres situasjon, men det tok tid. Lang tid, sier Clausen.

– De eldre har naturligvis vært spesielt utsatt for smitte under pandemien, men samtidig har mange opplevd en tid med mer omsorg fra familien og klart seg ganske bra, sier hun.

I tillegg har nok vaksinering av eldre gjort at mange puster lettet ut når det gjelder de eldre. Derimot ender de yngre sist i vaksinekøen og med isolasjon i en alder hvor dette ikke er naturlig, påpeker Clausen.

Hun mener at litt spissformulert kan man si at det er verre for en ungdom å måtte leve et liv som pensjonist, enn at en pensjonist fratas muligheten til å leve et liv som ungdom.

Mange typer belastning

Norsk koronamonitor viste allerede i mars i fjor at situasjonen for de unge var belastende, og gjennom målinger om psykisk og fysisk helse og bekymring for økonomi, men det tok tid før samfunnsdebatten tok de yngres situasjon på alvor, ifølge meningsmålingene til Norsk koronamonitor.  

Det er først i år at målinger viser at folk tror de yngre har det dårlig fremfor bra under pandemien.

Totalt gjennom pandemien, er det de unge som i størst grad sier at livssituasjonen under pandemien er psykisk belastende. Ifølge Norsk koromonitor er dette blant funnene om unges opplevelse av pandemien :

• Det er de som har fått dårligere fysisk form på grunn av pandemien.
• Det er de som i størst grad sier at de nå spiser mindre sunn mat.
• Det er de som i størst grad har mistet jobb eller blitt permittert.
• Det er de som i størst grad er ensomme.
• Det er de som i størst grad har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester.
• Det er de som i størst grad har sluttet å gå ut av huset.
• Det er de som har fått mest smerter i nakke, rygg og lignende plager på grunn av mer hjemmekontor.
• Det er de som i størst grad savner andre mennesker.
• Det er de som i størst grad sier at det totalt sett går dårlig med dem nå.
• Det er de som i størst grad er bekymret for at noen i familien blir smittet.
• Det er også de som i størst grad tror de eldre har det dårligst.

Totalt sett under pandemien er det de unge som i minst grad mener at myndighetenes retningslinjer er for strenge.