ANDRE FORVENTNINGER: Fastlegene har andre forventninger og krav til egen jobbsituasjonen enn tidligere. Særlig gjelder det for yngre leger i etableringsfasen.
SDI Productions/iStock
Staten må trå til for å hindre at fastlegeordningen rakner
– Det koster kommunene mer og mer for hvert år å ha en fastlegeordning. Dette er penger som skulle vært brukt til andre formål. Det er kommunenes subsidiering som holder ordningen flytende, men ordningen rakner i sømmene fordi det er ikke nok, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS i en pressemelding.
Ifølge KS bruker kommunene stadig mer penger på å subsidiere fastlegeordningen. I 2019 hadde kommunene mer enn en halv milliard kroner i ekstra utgifter til dette.
– Kommunene opplever at det er store utfordringer både med å rekruttere og beholde fastleger. Derfor går mange kommuner inn med tilleggsfinansiering og tilpassede organisasjonsformer. Spesielt er dette nødvendig i mindre kommuner med store avstander og spredt befolkning, sier Gram.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STORE UTFORDRINGER: – Tradisjonelt har fastlegene vært privatpraktiserende leger som har drevet sin egen, private bedrift. Den driftsmodellen ønsker ikke nødvendigvis alle unge, nyutdannede leger,, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS. (Foto: KS)
Andre forventninger enn før
600.000 innbyggere måtte ufrivillig bytte fastlege i fjor, viser en undersøkelse Ipsos har gjort for KS. 100.000 mennesker har ikke fastlege fordi det ikke finnes ledige kapasitet. Situasjonen forverres år for år, advarer KS.
Undersøkelsen viser også at fastlegene har andre forventninger og krav til egen jobbsituasjonen tidligere. Særlig gjelder det for yngre leger i etableringsfasen.
Ønsket og behovet er gjerne å være fast ansatt i kommunen med fordeler som faste inntekter, feriepenger og en god pensjonsordning. I tillegg til å kunne gå hjem rundt kl. 16-17, være hjemme når de selv er syke eller med syke barn uten å tape inntekt.
– Tradisjonelt har fastlegene vært privatpraktiserende leger som har drevet sin egen, private bedrift. Den driftsmodellen ønsker ikke nødvendigvis alle unge, nyutdannede leger. Derfor bør rammevilkårene forenkles slik at det blir enklere for kommunene å omgjøre ledige fastlegehjemler til andre modeller. Da vil det bli lettere å rekruttere nye leger, sier Gram.
Ber om 500-700 millioner
På oppdrag for KS har Helseøkonomisk analyse nylig undersøkt hva som skal til for å sikre fullfinansiering av fastlegeordningen. Studien bekrefter ifølge KS at tilskuddet legene får per pasient synes å være underregulert.
– Vi mener det er behov for en tilleggsbevilgning til fastlegeordningen på 500 til 700 millioner kroner allerede nå. Det bør inn i statsbudsjettet for 2022. I tillegg trengs en fortsatt opptrapping med ytterligere tiltak de kommende årene. Pengene bør brukes til å styrke det såkalte basistilskuddet, tilskuddet legene får per pasient, slik at legene kan ha færre pasienter på lista, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.
