Myndighetene mangler styring på IT-satsing i helsesektoren

Riksrevisjonen kommer med omfattende kritikk av helsemyndighetene i en undersøkelse av satsingen «Én innbygger – én journal».

Dette er en stor, langsiktig IT-satsing for bedre journalsystemer i helsevesenet. Et av målene er at all pasientinformasjon skal være tilgjengelig der den trengs, både for pasienter og helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Direktoratet for e-helse utreder løsninger.

Nå har Riksrevisjonen undersøkt Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet og Direktoratet for e-helses anskaffelser av konsulenttjenester. Og kritikken fra Riksrevisjonen er skarp.

– Én innbygger – én journal er viktig for fremtidens helsetjenester til innbyggerne, men igjen ser vi en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert, og feiler før den egentlig er i gang. De ansvarlige myndighetene har ikke styring og kontroll. Slike satsinger tar lang tid, men her mangler nødvendig fremdrift og resultater. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Dette er Riksrevisjonens hovedkonklusjoner:

• Utredningen av Én innbygger – én journal har pågått i 8 år, men har likevel betydelige svakheter.
• Direktoratet for e-helse har brutt reglene for anskaffelser av konsulenttjenester.
• Flere viktige tiltak og prosjekter, for eksempel oversikten over pasienters legemidler, er forsinket.
• Flere aktører satser på egne journalløsninger. Det gjør det utfordrende å koordinere IT-utviklingen.
• Departementet har ikke fulgt opp utredningen godt nok. De ønsket å hoppe over viktig kvalitetssikring og gjorde om på beslutninger. Det har forsinket arbeidet.
• Felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak er krevende. Flere aktører ønsker mer innflytelse på fremtidige løsninger hvis de skal bidra med mer penger.

Kostbar utredning

Riksrevisjonens undersøkelse avdekker betydelige svakheter ved utredningen av «Én innbygger - én journal».

Utredningen har nå pågått i 8 år. Den har kostet minst 150 millioner kroner, og inneholder over 5000 sider med dokumentasjon. Likevel pågår det fortsatt utredning av veien videre, påpeker Riksrevisjonen.

– Offentlige utredninger tar tid og er omfattende. Det ligger i sakens natur, men dette er mer enn vi må forvente. Etter 8 år og 150 millioner kroner skulle helsemyndighetene vært nærmere målet, understreker Foss.

Riksrevisjonen mener derfor at det er en risiko for at Norge kan ende opp med et ulønnsomt prosjekt. Det er skremmende.

Dette er blant svakhetene Riksrevisjonen har funnet i utredningsarbeidet:

• Utredningen har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen. Det har forsinket arbeidet og ført til nye runder med utredning.
• Viktige fagmiljøer er ikke godt nok involvert, og utredningen bygger på et smalt forskningsgrunnlag.
• Konseptet som er valgt for journalløsningen Akson har høy risiko. Direktoratet har avvist innspill fra helsesektoren om å dele opp prosjektet for å redusere risikoen.
• Direktoratet burde kartlagt konsekvensene for helsenæringen og leverandører av journalløsninger på en bedre måte.

Den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for «Én innbygger - én journal» er anslått til 22 milliarder kroner. Halvparten skal brukes på omstilling, resten på drift og investeringer. Beregninger viser at journalløsningen Akson først i år 2037 vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Ingen vet hvor mange fastleger og kommuner som faktisk kommer til å ta i bruk Akson. Både Legeforeningen og flere kommuner har vært skeptiske. Hvis færre enn helsemyndighetene tror tar løsningen i bruk, vil gevinstene av prosjektet bli vesentlig lavere enn beregnet. Riksrevisjonen mener derfor at det er en risiko for at Norge kan ende opp med et ulønnsomt prosjekt. Det er skremmende, påpeker Foss.

Har brutt reglene for anskaffelse av konsulenttjenester

I perioden 2016-2020 brukte Direktoratet for e-helse totalt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester. Riksrevisjonen har undersøkt 14 anskaffelser med en samlet verdi på 390 millioner kroner, og har funnet omfattende og gjennomgående feil. Direktoratet bryter regelverket i 11 av de 14 anskaffelsene.

Problemet er at direktoratet ikke følger anskaffelsesregelverket og ikke overfører kompetanse til egne ansatte.

De bryter konkurranse- og likebehandlingsprinsippet i 7 av de 14 anskaffelsene og bryter prinsippet om etterprøvbarhet i 4 av anskaffelsene, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

Direktoratet for e-helse bruker ofte konsulenter i ledende roller og til å utføre samfunnsoppdraget sitt, påpeker Riksrevisjonen.

– Problemet er ikke at Direktoratet for e-helse bruker konsulenter. Det er det i mange tilfeller fornuftig at staten gjør. Problemet er at direktoratet ikke følger anskaffelsesregelverket og ikke overfører kompetanse til egne ansatte. Det gjør direktoratet sårbart og fører til at de blir avhengige av enkeltkonsulenter og -leverandører, sier Foss.