Mer psykiske lidelser blant barn i fattige familier

Det er store forskjeller i psykiske lidelser hos barn etter foreldrenes inntekt, og forskjellene er større for gutter enn jenter, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Funnen er oppsiktsvekkende, mener Jonas Minet Kinge, som er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitet i Oslo.

– De store forskjellene i psykiske lidelser etter foreldres inntekt er oppsiktsvekkende, spesielt med tanke på at inntektsforskjellene i Norge er relativt små sammenlignet med andre land, sier han i en omtale av studien på FHIs nettsider.

Forskerne fant at diagnosen ADHD bidro mest til ulikhetene i psykiske lidelser, etterfulgt av angst og depresjon blant barn og unge.

Alle psykiske lidelser var imidlertid vanligere blant barn med foreldre med lav inntekt, sammenliknet med barn fra høyinntektsfamilier. Med ett unntak. Unntaket var spiseforstyrrelser hos jenter, som ikke hadde noen sammenheng med foreldres inntekt.

Pionerstudie

Dette er første gang forekomst av psykiske lidelser blant barn er beregnet for så detaljerte inntektsgrupper i Norge og deretter analysert for å studere mulige forklaringsmekanismer, ifølge FHI.

Det er også den første studien som har utført egne analyser på undergrupper, som utenlandsadopterte, for å undersøke forskjeller i psykiske lidelser etter adoptivforeldrenes inntekt.

Resultatene fra studien viser følgende når man sammenlikner den rikeste og den fattigste prosenten av barna, ut fra foreldrenes inntekt:

• Psykiske lidelser var høyest blant gutter fra det laveste inntektsnivået. I denne gruppen var 15,4 prosent diagnostisert med psykiske lidelser.
• Disse guttene hadde mer enn fire ganger så høy andel diagnostisert med psykiske lidelser sammenliknet med guttene fra husholdningene med den høyest inntekten.
• Den laveste forekomsten av psykiske lidelser finner forskerne blant jenter med de rikeste foreldrene. I denne gruppen var 2,8 prosent diagnostisert med psykiske lidelser.

Ulike faktorer

Forskerne har undersøkt ulike faktorer som kan forklare at barn i familier med lav inntekt er mer utsatt for psykiske lidelser.

– Vi undersøkte mulige forklaringsmekanismer og fant at hvorvidt barna vokste opp i samme husholdning som en eller to foreldre og om foreldrene selv hadde psykiske lidelser, forklarte deler av variasjonen i psykiske lidelser hos barn, sier Kinge.

– Det er også vanligere at barn fra lavinntektshusholdninger vokser opp med enslige foreldre, foreldre med lav utdanning og foreldre med psykiske lidelser. Sånn sett kan disse faktorene være med å bidra til ulikhetene vi observerer etter inntekt, sier han.

Forskerne fant også at forskjellene i forekomsten av psykiske lidelser etter foreldres inntekt var større for eldre barn, sammenlignet med yngre barn.

Sosiale faktorer

Forskerne gjorde også en analyse på utenlandsadopterte barn, altså familier hvor barn og foreldre ikke er genetisk i slekt med hverandre. Også blant disse fant forskerne en større andel psykiske lidelser hos barn som bodde i familier med lav inntekt enn i familier med høy inntekt.

– Sammenhengen mellom foreldres inntekt og psykiske lidelser hos adopterte barn støtter hypotesen om at en del av bakgrunnen for psykiske lidelser hos barn og unge skyldes sosiale faktorer. Men sammenhengen var klart lavere enn i befolkningen ellers, sier Kinge.

Han understreker at denne studien ikke entydig kan konkludere med at lav inntekt forårsaker psykiske lidelser. Lavinntektsfamilier har ofte andre utfordringer samtidig.

– Studier fra Sverige og andre land tyder på at det ikke er pengene i seg selv som gjør at barn av foreldre med lavere inntekt har såpass mye mere psykiske lidelser som vår studie viser. For eksempel kan tilgang til helseinformasjon, medfødte egenskaper, fosterliv og oppvekst og andre miljøforhold være viktige, sier Kinge.