– Må ned i 200 daglige tilfeller før vi i det hele tatt kan tenke på gjenåpning

– Det blir krevende i hele april, og godt ut i mai, hvis man skal klare å senke smittetallene tilstrekkelig med varig effekt, sier Nakstad.

Han støtter helsedirektør Bjørn Guldvogs påstand om at en gjenåpning av samfunnet trolig kan begynne tidligst i midten eller slutten av mai.

– Vi må godt under 200 daglige smittetilfeller for i det hele tatt å kunne begynne å tenke på gjenåpning, sier Nakstad.

Da vil det først og fremst være snakk om å lette på lokale tiltak.

Trolig på samme nivå som før påske

– Vi ligger trolig på om lag samme smittenivå som før påsken, sier Nakstad.

Han kaller situasjonen «fortsatt usikker» og peker på at antallet som har testet seg har falt i påskeferien.

– Vi gikk inn i påsken med 1.000 daglige smittetilfeller, vi har rekordmange sykehusinnleggelser i Helse sør-øst, og nasjonalt ligger vi ikke så langt unna toppen for et år siden.

Forrige ukes ukerapport fra Folkehelseinstituttet viste et fallende reproduksjonstall og færre smittetilfeller for første gang på fem uker. Likevel mener ikke Nakstad at man har klart å snu trenden, men flate den ut.

Noen grunner til optimisme

Likevel ser han noen grunner til optimisme. Det ser ut som flere har vært hjemme, og minsket den sosiale kontakten i påsken enn i tidligere skoleferier. Og fram mot sommeren vil flere bli vaksinert, og det blir lettere å oppholde seg utendørs.

– Det har vist seg veldig effektivt for å bringe smitten ned. Tradisjonelt er for eksempel influensa en vintersykdom nettopp fordi vi tilbringer så mye mer tid innendørs, sier Nakstad.

Mange av tiltakene Norge er underlagt nå, er strengere enn de var i mars i fjor. Butikker og utesteder er stengt i Oslo og Viken, noe som aldri var aktuelt under begynnelsen av pandemien.

– Årsaken til det er at nye varianter er veldig smittsomme, det krever mye mer å holde smitten under kontroll, og for å slå smitten ned enn det gjorde før.

Ville knapt vært smitte med gamle virusvarianter

Varianten som dominerer i store deler av landet nå, er den såkalte britiske virusvarianten, som er mer smittsom enn varianten som sirkulerte i mars 2020.

– Jeg kan driste meg til en påstand om at med de eldre virusvariantene, og nåværende tiltaksnivå, ville det trolig knapt vært smitte i Norge, sier Nakstad.

Han peker på fire sentrale faktorer: Målrettede lokalt tilpassede tiltak der smitten er høy, mer målrettet testing og smittesporing, også overfor elever, aktive smitteverntiltak i utdanningssektoren, og fortsatt obligatorisk testing og karantene etter innreise til Norge.

– Grunnen til at det er særlig viktig å jobbe med smitteverntiltak blant barn og unge, er at de ligger veldig høyt på statistikken, og i stor grad bidrar til å drive pandemien videre, sier Nakstad.