Kvinnedominerte frisk-yrker har blitt risk-yrker

Yrker på velferdsområdet var lenge forbundet med god helse. Men på slutten av 1990-tallet skjedde det en forandring: sykepleiere, hjelpepleiere, førskolelærere, grunnskolelærere og sosialassistenter sank markant på rankingen av helsebringende yrker, skriver tidsskriftet Du & Jobbet.

Det som hadde skjedd var at den økonomiske krisen førte til nedskjæringer i offentlig sektor, ifølge tidsskriftet. Mange stillinger forsvant, og lærere og ansatte i helsesektoren fikk flere administrative oppgaver. Ledere fikk ansvar for flere medarbeidere samtidig som ressursene ble knappere.

Tøffere arbeidsmiljø

– Kvinnedominerte yrkesgrupper innen velferden har fått et tøffere psykososialt arbeidsmiljø, og ettersom de utgjør en så stor andel av arbeidskraften forklarer det hvorfor psykisk uhelse har blitt vanligere blant kvinner, sier forsker Annika Härenstam ved Stockholms universitet til Du & Jobbet.

Härenstam er medforfatter av en rapport om sammenhengen mellom mangel på likestilling og kvinners psykiske uhelse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra den svenske Jämställdhetsmyndigheten, som har ansvar for å følge opp arbeidet med likestilling i Sverige.

– Blir betraktet som et kvinneproblem

I Sverige som i Norge har kvinner høyere sykefravær enn menn. Svenske kvinner blir oftere syke på grunn av forhold på jobben, og de har større risiko enn menn for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose.

– Dette har endt opp med å bli betraktet som et kvinneproblem. Men forklaringen er ikke bare forskjeller mellom kvinner og menn som gruppe, men hvordan arbeidet organiseres i bransjene som er kvinne- eller mannsdominerte, sier Härenstam.

Flere forklaringer

Det er flere forhold som ofte trekkes fram som forklaringer på kjønnsforskjeller i psykisk helse. Det blir blant annet argumentert med at kvinner har lavere terskel for å la seg sykmelde og at høyt sykefravær blant kvinner har sammenheng med at de har dobbeltarbeid ved at de har større ansvar for hjem og familie enn menn.

– Vi avviser ikke slike årsaker, men man trenger også et annet perspektiv. Organisasjonen, bransjen, politiske strukturer, finansiering spiller en rolle. Hvis det bare handlet om dobbeltarbeid, hvorfor skulle ikke da kvinner i industrien ha samme problem? spør Härenstam.

Hun påpeker at arbeidsmiljøet ikke oppstår i et vakuum.

– Det er ikke alltid en eldreomsorgssjef eller rektor har mandat til å forandre. Det skjer ting langt tidligere som påvirker mulighetene. Å tilpasse arbeidstider og arbeidsoppgaver kan være meget vanskelig innen hjemmetjeneste, barneomsorg, skole og for timeansatte i handel, hotell og restaurant, sier Härenstam.

Det bør satses mer på å studere arbeidsvilkårene i de utsatte bransjene, snarere enn på å studere kjønnforskjellene isolert, mener den svenske forskeren.