Kraftig nedgang i fravær på grunn av luftveissykdommer

Det totale sykefraværet i første kvartal i år var på 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall fra Nav. Det er en nedgang på 2,4 prosent siden forrige kvartal. Nedgangen er størst i det egenmeldte sykefraværet.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet var 5,2 prosent og det egenmeldte 0,7 prosent. Det legemeldte sykefraværet ble redusert med 0,3 prosent fra forrige kvartal. Det egenmeldte fraværet falt med 15 prosent.

– Det totale sykefraværet er lavere enn forrige kvartal, og vi nærmer oss samme nivå som før koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Økt kjønnsforskjell

Nedgangen i fraværet har vært større for menn enn for kvinner, og dermed øker forskjellen i fravær mellom kjønnene.

Det totale sykefraværet i første kvartal var 4,4 prosent for menn og 7,6 prosent for kvinner. Nedgangen fra foregående kvartal vr 34 prosent for menn og 1,5 prosent for kvinner.

Det legemeldte sykefraværet sank 1,3 prosent for menn, mens det økte med 0,5 prosent for kvinner.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, er det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser, forklarer Nav.

Legemeldt fravær

Når man bare ser på det legemeldte fraværet, har det vært en nedgang på 5,2 prosent i første kvartal i året sammenlignet med samme periode i fjor. Disse tallene er ikke ustert for sesongvariasjoner.

– Det legemeldte sykefraværet for ett år siden var sterkt preget av nedstengningen i mars i fjor og var da 6,0 prosent. Det har gått noe ned, men er fortsatt noe høyere enn det som pleier å være normalen i første kvartal, sier Holte.

Nedgang for sykdommer i luftveiene

Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene er nesten halvert (minus 49,7 prosent) siden samme kvartal i fjor.

– Dette henger nok sammen med at influensasesongen har uteblitt i år, i tillegg til at mange ble sykmeldt med diagnosen «mistanke om covid-19» i fjor vinter. Nå er testkapasiteten blitt mye bedre, og en negativ test gjør at man unngår sykmelding, sier arbeids- og velferdsdirektøren.

Diagnosegruppene muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de desidert største diagnosegruppene og utgjør henholdsvis 36,6 og 22 prosent av det legemeldte sykefraværet. Endringene er små sammenlignet med i fjor.

Betydelig nedgang blant de yngste

Alle aldersgrupper har hatt nedgang i det legemeldte sykefraværet, med unntak av de aller eldste (65-69 år), hvor det har ligget stabilt.

Det er særlig hos de aller yngste at nedgangen er størst, og det gjelder begge kjønn. I aldersgruppen 16–19 år har det legemeldte sykefraværet sunket mest , etterfulgt av gruppen på 20 – 24 år.

Aldersgruppen 60– 64 år har det høyeste sykefraværet for både menn og kvinner. Blant kvinner i denne aldersgruppen hadde et legemeldt fravær på 9.1 prosent i første kvartal, mot 6,1 prosent for mennene. For begge kjønn sett under ett, var fraværet 7,5 prosent.

Nedgang i nesten alle næringer

De fleste næringer har hatt en reduksjon i sykefraværet. Det er bare undervisning, hvor sykefraværet er 6,3 prosent, som har steget. Økningen skyldes i stor grad tapte dagsverk grunnet psykiske lidelser og muskel og skjelettlidelser. Samtidig har det vært en betydelig nedgang knyttet til luftveissykdommer.

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet totalt, med 8,7 prosent, og er den næringen som har flest tapte dagsverk (2,5 millioner tapte dagsverk). Næringen har hatt en kraftig nedgang i sykdommer i luftveiene, men derimot en økning i tapte dagsverk grunnet muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

– Pandemien har medført et økt press innen både undervisning og helse- og sosialtjenester, og det kan bidra til å forklare at disse næringene har hatt en annen utvikling i sykefraværet, sier Holte.