Fagfolk slår alarm om munnhelse og dårlig ernæring

Dårlig munnhelse kan gjøre at vi ikke orker eller klarer å spise skikkelig. På samme måte kan mye av det vi putter i munnen føre til dårlig munnhelse.

– Dårlig munnhelse forkorter liv, rett og slett. Vi ser at kreftbehandling og livsnødvendige operasjoner må utsettes på grunn av infeksjoner i munnhulen. Det kan forlenge sykdomsperioder og tilheling. Og det er mange eksempler på at munnhelsen glemmes når folk legges inn på sykehus eller kommer på sykehjem, sier president Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening til NTB.

Med smerter, ubehag eller tyggeproblemer, kanskje kombinert med nedsatt på smak og lukt, forsvinner i flere tilfeller appetitten hos pleietrengende og syke, de som kanskje trenger det aller mest.

– Dette er det utrolig viktig at hele helsevesenet er bevisste på, og følger opp, den orale helsen.

Det viktige smilet

Lørdag 20. mars er Verdens Munnhelsedag 2021 , som i år markeres på fredag. Det gjøres digitalt, og i regi av NTF og Klinisk Ernæringsfysiologers Forbund (KEFF), med et seminar om årets tema: Munnhelse og ernæring ved sykdom.

En sunn munn lar folk lukte, smake, tygge og svelge uten smerte, ubehag og sykdom. Munnhelse, god tilstand på tenner og tannkjøtt, lar oss snakke, smile og formidle en rekke følelser med selvtillit. Vi tenderer til å skjule oss når vi skjemmes over munnen vår. Litt dårlig ånde, misfargede eller skadde tenner – det skal ikke mye til før vi blir svært bevisst.

– Vi ser at manglende oppfølging av munnhelse og ernæring kan gi redusert livskvalitet hos flere store pasientgrupper. Det er vanskelig å snakke om, og vi ser at noen trekker seg vekk fra sosialt samvær. Det som er fint, er at det ikke skal så mye til for å forebygge, sier Steinum.

Fra helsevesenets side ønsker hun seg bedre samarbeid og bevissthet.

– Det bør legges til rette for bedre samhandling mellom tannhelsetjeneste og kommunal helsetjeneste. Dette handler ikke bare om økonomi, det handler veldig mye om å være bevisst utfordringene.

Har ikke råd

Men tannhelse handler også mye om penger for mange. Analyser og tall fra Statistisk sentralbyrå de siste årene viser at tannhelsetilstanden i den delen av befolkningen som får utgiftene dekket, blir stadig bedre: Barn og unge har aldri hatt så få hull tennene som nå. Samtidig er det liten endring i de store sosiale forskjellene i tannhelsetilstanden, i bruken av tannlegetjenester og når det gjelder udekkede behov for tannlegetjenester hos voksne over 20 år. Skader over tid, behov for fyllinger, rotfylling, tanntrekking, kroner, bro, implantater og oppfølgende behandling, alt avhengig av skadeomfanget, kan føre til store utgifter for pasientene, noe mange ikke har råd til.

I en spørreundersøkelse Opinion utførte for FriFagbevegelse og Dagsavisen høsten 2018 svarte 33 prosent at de hadde utsatt eller unnlatt å gå til tannlege av økonomiske årsaker, mens 14 prosent hadde tatt opp lån for å betale tannlegeutgifter.

– Det er en ennå sosial ulikhet i tannhelsen som er betraktelig i Norge. Det er vi veldig bekymret for. Vi mener det trengs en forsterking av trygdeordningen. Den burde vært bedre og mer treffsikker, sier Steinum.