Det lønner seg å investere i eldres psykiske helse

Utgiftene til helse og omsorg vil stige i årene som kommer. Men utgiftsøkningene kan bremses ved å investere i en styrking av seniorers livskvalitet.

Det er konklusjonen i analysen «Lange og lykkelige liv – hvordan fremtidssikrer vi det gode liv i et aldrende samfund?» fra det danske Institut for Lykkeforskning.

Ifølge analysen har de fleste eldre dansker god livskvalitet. Men mange gode leveår går tapt på grunn av ensomhet og psykiske helseplager.

Analysen viser at dansker over 50 år hvert år mister:

• 55.000 gode leveår på grunn av moderat ensomhet
• 21.000 gode leveår på grunn av alvorlig ensomhet
• 41.000 gode leveår på grunn av depresjon

Økt risiko for sykdom

Den nye analysen bygger på data om hvordan 5.700 dansker over 50 år opplever at 26 forskjellige sykdommer og livsomstendigheter, som skilsmisse og arbeidsledighet, påvirker deres livstilfredshet.

Et hovedfunn i analysen er at ensomhet og depresjon er den største trusselen mot trivsel og livskvalitet. Det er også en klar sammenheng mellom trivsel og livskvalitet og vår arbeidsevne og vårt behov for helseytelser.

Vi vet at det er en nøye sammenheng mellom vår trivsel og vårt behov for helseytelser.

Sammenlignet med dem som har høy livskvalitet, har de med lav livskvalitet følgende økte risiko for sykdom og nedsatt arbeidsevne:

• Legebesøk: + 34 prosent
• Innleggelser: + 23 prosent
• Begrenset arbeidsevne: + 58 prosent
• Behov for offentlig hjelp og assistanse: + 72 prosent

Institut for Lykkeforskning viser til en tidligere rapport fra den danske Sundhedsstyrelsen som dokumenterer at dårlig mental helse hos dansker både er en stor belastning for helsevesenet og at det årlig fører til mer enn to millioner ekstra sykefraværsdager.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ALT Å VINNE: Vi vet at det er en nøye sammenheng mellom vår trivsel og vårt behov for helseytelser. Derfor har vi alt å vinne på å styrke innsatsen for vår mentale sunnhet, sier direktør Bjarne Hastrup i Ældre Sagen. (Foto: Ældre Sagen)

– Oppsiktsvekkende

Den nye analysen er gjort for organisasjonen Ældre Sagen, som arbeider for at flest mulig skal kunne leve et godt og langt liv.

– Det vi ser her, er oppsiktsvekkende nytt. Vi vet at det er en nøye sammenheng mellom vår trivsel og vårt behov for helseytelser. Derfor har vi alt å vinne på å styrke innsatsen for vår mentale sunnhet, sier direktør Bjarne Hastrup i Ældre Sagen i en pressemelding.

Hvis vi investerer i vår mentale sunnhet er det store gevinster å hente, både for den enkelte og for samfunnsøkonomien, konstaterer Ældre Sagen.

Derfor er det på høy tid at forhold som har konsekvenser for vår trivsel, kommer øverst på dagsordenen når politikerne skal prioritere, mener Ældre Sagens direktør.

– Alle lovforslag og politiske beslutninger bør framover ta høyde for deres innvirkning på og konsekvenser for eldres trivsel og mentale sunnhet. Det vil være ren win-win – både for den enkelte og for samfunnet, sier Hastrup.

Eldre i Norge har flere friske år

Selv om psykiske ensomhet og psykiske helseplager er en utfordring også i Norge, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet viser at eldre i Norge lever bedre liv enn før.

Såkalte funksjonsfriske leveår etter 70-årsalder har økt med flere år i løpet av de siste to tiårene både for kvinner og menn, viser studien.

Funksjonsnivå handler om evnen til å utføre grunnleggende og mer avanserte praktiske dagligdagse gjøremål uten behov for assistanse fra andre. Det kan handle om alt fra å vaske klær, lage mat, betale regninger, til å komme seg ut, og til å gjøre innkjøp.

Hovedfunnene fra studien viser at i 1995 kunne en 70-årig mann forvente å leve 11,9 år til. Av disse 11,9 gjenstående leveårene var han selvhjulpen i 8,0 av årene, og hadde behov for hjelp i 3,9 av årene.

Om lag to tiår senere, i 2017, hadde gjenstående levetid økt til 15,3 år, hvorav 12,1 var selvhjulpne og 3,2 var med hjelpebehov.

Mønsteret var det samme for kvinner: Den forventede gjenstående levealder for 70-åringer økte fra 14,7 i 1995 til 17,1 år i 2017, altså en økning på 2,4 år. Økningen i funksjonsfriske leveår i denne perioden var enda større – hele 4,6 år, mens det var en nedgang i år med hjelpebehov fra 6,3 til 4,1 år.

– Fram til nå har vi hatt lite kunnskap om trender i funksjonsfriske leveår hos eldre i Norge. Dette er relevant for fremtidig planlegging av helsevesenet, pensjonsalder og fordeling av ressurser i samfunnet, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved FHI i en omtale av undersøkelsen på instituttets nettsider.