ØKT BELASTNING: Pårørende i Sverige har fått mer i gjøre og har fått mindre støtte, viser en kartlegging av erfaringene fra koronapandemien.

Foto

VukasS/iStock

Sverige

Dårligere helse og livskvalitet for pårørende under pandemien

Publisert: 19. april 2021 kl 10.13
Oppdatert: 19. april 2021 kl 10.13

Pårørende til syke og gamle i Norge har vært hardt belastet under koronapandemien, viser en undersøkelse fra Pårørendealliansen, som nylig er omtalt på Velferd.no.

– Når vedtaksfestede tjenester og tilbud har falt bort, behandlinger har vært avlyst og operasjoner er utsatt, har belastningen på de pårørende økt, fortalte daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen.

Tilsvarende i Sverige

Pårørende i Sverige har tilsvarende erfaringer, viser en ny rapport fra Nationellt Kompetenscentrum anhöriga (Nka). Det svenske senteret har kartlagt av konsekvensene av koronapandemien for pårørende, og kartleggingen viser at mange er sterkt berørt.

Pårørende har blant annet opplevd at det sosiale nettverket har blitt mindre og at de har fått dårlige helse og dårligere livskvalitet.

– Kartleggingen viser også at pårørende har gjort mer omfattende omsorgsoppgaver enn tidligere. Det synes å være en konsekvens av at aktiviteter for den de er pårørende til er innstilt og at det er en redsel for å bli smittet, forteller daglig leder Lennart Magnusson ved Nka i en omtale av kartleggingen.

Hvordan støtten til de pårørende har vært påvirket, varierer i ulike deler av Sverige. Det kan både henge sammen med hvilke beslutninger som er fattet lokalt og hvor hardt ulike områder er rammet av pandemien, ifølge den nye rapporten.

Saken fortsetter under annonsen

Det generelle bildet er at støtten til pårørende mange steder er redusert, innstilt eller har blitt vanskeligere tilgjengelig.

Digital oppfølging

Under pandemien er det utviklet nye digitale løsninger, og ansatte i kommunene mener det ligger store muligheter i digital støtte. Det er imidlertid avhengig av tilgangen til digitale plattformer og den digitale kompetansen til ansatte og pårørende.

– Vi ser at pårørendestøtten mange steder er tilpasset og utviklet og at kommuner har omstilt seg. Ansatte har jobbet aktivt med å forsøke å nå ut til pårørende, men det har vært vanskelig å nå ut, framfor alt til nye pårørende, sier Magnusson.

– Det kan skyldes at de vanlige møteplassene for informasjon er stengt, at pårørende ikke vet hvor de skal henvende seg eller at de ikke tror eller vet at det er mulig å få hjelp, sier han.

Nationellt Kompetenscentrum anhöriga (Nka) mener det er behov for tiltak for å unngå at situasjonen for pårørende forverres. Nka mener blant annet at det er behov for retningslinjer for hvordan støtten til pårørende kan opprettholdes i krisetider, at den digitale kompetansen må styrkes og at informasjonen til pårørende må tilpasses så den når ut til flere.