3 av 4 kommuner omdisponerte helsesykepleiere som følge av korona

Da koronapandemien rammet Norge i mars i fjor, ble en rekke ansatte i kommunehelsetjenesten omdisponert fra sine ordinære oppgaver. I helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble ansatte i hovedsak omdisponert for å utføre koronarettet arbeid som det ble akutt behov for.

I 75 prosent av kommunene ble personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten omdisponert til andre oppgaver på grunn av koronaen. I 73 prosent av kommunene ble helsesykepleiere omdisponert fra denne tjenesten, viser viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Omdisponering innebar blant annet at de ansatte ble satt til oppgaver som informasjonsarbeid, testing av kommunenes innbyggere og smittesporing. Flere steder bidro de også ved egne legevakter og døgnplasser for koronasmittede. Noen ble også omdisponert til å gjøre annet arbeid enn det koronarettede.

Mest omdisponering i Oslo og Viken

I alle fylker var det store andeler av kommunene som omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten til andre oppgaver etter koronautbruddet. Andelene var størst i Oslo og Viken.

I Oslo omdisponerte alle bydeler personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og i Viken gjorde nesten 90 prosent av kommunene det samme. Det er også disse to fylkene som ifølge FHI har hatt det største smittetrykket under pandemien.

Flest helsesykepleiere omdisponert

Over hele landet var det helsesykepleiere som i størst grad ble omdisponert. Mange kommuner avga imidlertid også andre typer av personell.

Dette var særlig tilfelle i Oslo og Viken, hvor henholdsvis 60 prosent og 40 prosent av bydelene/kommunene i tillegg omdisponerte annet personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Minst omdisponering i små kommuner

Omdisponering av personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten økte i hovedsak med stigende innbyggertall. Det var kommunene med lavest innbyggertall som i minst grad omdisponerte personell i 2020.

Blant kommuner med under 2.000 innbyggere var det 54 prosent som omdisponerte personellet sitt ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.Andelen var 62 prosent i kommunene med 2 000-4.999 innbyggere.

I alle kommunegruppene med 5.000 eller flere innbyggere lå andelen på rundt 90 prosent.

Omdisponering av helsesykepleiere følger det samme mønsteret som for personell totalt.

Sortert etter sentralitet, var det i de minst sentrale kommunene en klart mindre andel som omdisponerte personell enn i de mer sentrale kommunene. Blant de minst sentrale kommunene var det likevel mer enn 60 prosent som omdisponerte personell.

Smittetrykket er trolig en viktig forklaring på de regionale forskjellene i omdisponering av personell, påpeker SSB. En gjennomgang av smittetilfeller per 100.000 innbyggere fordelt etter fylker, kommunestørrelse og sentralitet viser at omdisponeringen er størst der smittetrykket er høyest.

Færre konsultasjoner på helsestasjonene

Omdisponering av ansatte i fjor har også gitt seg utslag i lavere aktivitet ved helsestasjonene. Det var særlig en nedgang i andelen barn som fikk hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst fra føde/barselavdeling.

Dette besøket regnes som første konsultasjon i helsestasjon, og det var 74 prosent som fikk slikt hjemmebesøk i fjor. Det var en klar nedgang fra året før, da 90 prosent fikk hjemmebesøk.

Tilsvarende har det vært en nedgang i andel barn med fullførte 2- og 4-årskonsultasjoner ved helsestasjon, fra nær 96 prosent i 2019 til 89 prosent i 2020. Derimot fikk fortsatt nær alle babyer gjennomført 6-ukerskonsultasjonene.

I skolehelsetjenesten ligger andelen barn med fullførte helseundersøkelser på 1. trinn grunnskole i 2020 på samme nivå som året før, med i overkant av 90 prosent. Dette er de eneste aktivitetstallene SSB har fra skolehelsetjenesten. SSB kan derfor ikke si noe generelt om hvor mye omdisponeringen har påvirket tilgjengelighet til helsesykepleiere for elever ved grunnskole og videregående skole.