Unge kvinner stresser seg oftere syke

Kvinner har 41 prosent høyere risiko enn menn for å bli sykemeldt som følge av stressrelaterte psykiske lidelser, viser en rapport fra Försäkringskassan.

Försäkringskassan er en svensk statlig myndighet som har ansvar for store deler av de svenske offentlige trygdesystemene.

Rapporten er basert på en studie av registerdata og omfatter svenske sysselsatte mellom 20 og 69 år. Analytikerne har sett på data fra årene 2018 og 2019, altså før koronapandemien satte inn i Sverige.

Unge kvinner hardest rammet

Kvinner har generelt 25 prosent høyere risiko for å bli sykemeldt enn hva menn har, og for psykiske plager er den 31 prosent høyere. For stressrelaterte psykiske plager er risikoen altså hele 41 prosent høyere.

Risikoen for å bli sykmeldt stiger etter 50-årsalderen, for deretter å avta etter fylte 60.

Stressrelatert psykisk uhelse er vanligst i aldersgruppen 30-39 år.

Men for psykiske diagnoser er mønsteret annerledes: Her er risikoen 10 til 15 prosent høyere for å rammes i alderen 25-39 år for både kvinner og menn enn hva den er i aldersgruppen 45-49 år.

Stressrelatert psykisk uhelse er vanligst i aldersgruppen 30-39 år. Depresjoner og andre angstsyndrom er vanligst blant yngre.

Rapporten viser også at psykiske diagnoser fører til lengre sykdomsperiode enn de fleste andre sykdommer.

Økning i utmattelsessyndrom

Det er utmattelsessyndrom som øker mest. Også lengden på sykemeldingene øker, og det har en sammenheng, ifølge Ulrik Lidwall. Han er analytiker i Försäkringskassan og har forfattet rapporten.

– Vi ser at psykiske diagnoser fører til lengre sykmeldinger enn de fleste andre sykdommer, og at sykdomsperioden for de som er sykmeldt grunnet psykisk uhelse har økt over tid. Det er først og fremst den økende forekomsten av utmattelsessyndrom som gjør at sykdomsperioden for psykiske diagnoser blir lengre, da disse tilfellene gjerne varer i seks måneder eller mer. Det kan sammenliknes med akutte stressreaksjoner som også er vanlige, men som gjerne varer en måneds tid, sier Lidwall.

Det har å gjøre med balansen mellom arbeid- og familieliv.

Dobbeltarbeid

Dobbeltarbeid kan være en av grunnene til at kvinner er mer sykemeldte på grunn av psykiske lidelser, ifølge Lidwall.

Familiesituasjonen påvirker den psykiske helsen. For eksempel viser funnene at stressrelaterte psykiske plager i form av utmattelsessyndrom er vanligere når man har barn i førskole- og grunnskolealderen, spesielt mellom tre og åtte år.

– Det har å gjøre med balansen mellom arbeid- og familieliv: Om man både arbeider og tar mye ansvar for familien – det vi kaller dobbeltarbeid – så øker risikoen for stressrelaterte psykiske lidelser, sier Lidwall.

Ifølge analytikeren gjelder dette både menn og kvinner, men det rammer kvinner i størst grad.

Å ha vært gjennom en skilsmisse eller å ha en stor barnefamilie øker også risikoen for stressrelatert psykisk uhelse, ifølge rapporten.

Visse yrkesgrupper er overrepresentert

Rapporten viser at psykisk uhelse er vanligere innen visse yrker og sektorer.

Sykefraværet er generelt høyere innen bygg, transport, offentlig forvaltning og utdanning, samt helse og omsorg enn i andre sektorer.

Risikoen for å rammes av psykisk uhelse er høyere enn normalt innen helse og omsorg, dyreomsorg, apotekbransjen, blant dem som jobber på lager eller innen distribusjon, og blant dem som jobber med overvåkning og sikkerhet.

– Vi ser også at flere folk i yrker som krever høye kvalifikasjoner er overrepresentert i statistikken. Det har vi ikke sett før i denne sammenhengen, sier Lidwall.

Det gjelder for eksempel spesialister, arkitekter, veterinærer og farmasøyter.

Kjønnsforskjeller fra yrke til yrke

Rapporten viser at man dessuten kan se kjønnsforskjeller når det gjelder sykefravær fra yrke til yrke. Kvinner i sjefsposisjoner har mindre sykefravær enn forventet, mens kvinnelige prester har høyere sykefravær enn forventet, både generelt og når det gjelder psykiske diagnoser.