Stoltenberg redd for at folk ikke orker mer smittevern

Lørdag er det seks måneder siden regjeringen 12. mars innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe koronapandemien.

– Alvoret. Det er den følelsen som sitter sterkest igjen fra disse dagene, sier direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg til NTB.

Men også en slags lettelse, forteller hun. Som øverste smittevernansvarlige institusjon i Norge hadde FHI allerede i flere måneder advart mot hva som kunne være i gjære. Mange mente de overdrev og drev med unødvendig svartmaling.

– Det regjeringen gjorde 12. mars, fikk folk generelt til å forstå alvoret i situasjonen, og det beroliget meg, sier Stoltenberg.

Tilbakeslag

Hun mener nordmenn trengte det sjokket det innebar å stenge ned landet, selv om det i ettertid har gått harde diskusjoner om de alvorlige konsekvensene for økonomien, for barn og unge, eldre på sykehjem og den psykiske helsen i befolkningen.

Og pilene gikk raskt i riktig retning. Helsetjenesten fikk tid til å bygge opp kapasitet. Smittetall og dødstall gikk jevnt nedover gjennom våren, og i takt med det ble landet gradvis gjenåpnet. Samtidig økte bekymringen igjen i FHI, forteller Stoltenberg.

Folk orker ikke og klarer ikke å etterleve så strenge regler over tid.

– På forsommeren opplevde vi at folk følte at det gikk så bra at de ikke forsto hvorfor vi skulle holde på med smittevernreglene mer, sier hun.

Dermed ble det kanskje tilsvarende tungt for befolkningen da tilbakeslaget kom i august i form av lokal oppblussing av smitte og stans i planlagte lempninger, mener hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

NYE HILSEMÅTER: Nye og mindre smittespredende hilsemåter er noe FHI-direktør Camilla Stoltenberg håper vi tar med oss videre etter koronapandemien. Men om det er albuhilsnen som blir den nye normalen, gjenstår å se. Her utført av påtroppende og avtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Haakon Bruun-Hanssen under Kristoffersens tiltredelsesseremoni i midten av august. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Frykter smittevern-tretthet

I mange land har det den siste tiden vært omfattende demonstrasjoner mot smittetiltakene. Stoltenberg ser tegn på smittevern-trøtthet og slitasje også i Norge nå. Og det bekymrer henne.

– Festene vi for eksempel har sett blant unge folk den siste tiden, kan være en indikasjon på det, sier hun.

Hun mener det er forståelig.

– Folk orker ikke og klarer ikke å etterleve så strenge regler over tid. Du kan tåle det i en økt, men så begynner folk å gjøre andre ting. De blir trette av det.

– Er det et argument for å ha så milde tiltak som mulig?

– Det er et argument for å tiltak som er så riktig dosert som man kan klare. Det kan handle om at man for eksempel ikke pålegger hele befolkningen å bruke munnbind og straffer dem som ikke gjør det, hvis det ikke er nødvendig, sier hun.

– Vi skal ta denne slitasjen alvorlig, men det er også en stor utfordring å passe på at folk fortsetter å huske at det er en pandemi. Den balansen er et reelt dilemma, sier hun.

Hun sier en av myndighetenes største utfordringer fremover er å finne gode måter å kommunisere med grupper det ikke er så lett å nå, som de unge og en del innvandrermiljøer, der det også har vært omfattende smitteutbrudd den siste tiden.

Ser vi lyset i tunnelen?

25. mars uttalte Stoltenberg at hun mente tiltakene ville vare i 18 måneder. Hun mener prognosen fremdeles kan stå seg, men kan ikke gi noen garantier. Alt avhenger av når en vaksine er på plass som kan sørge for immunitet i befolkningen.

– Det kan også ta flere år, sier Stoltenberg.

– Tror du vi neste sommer kan dra på ferie til utlandet som før?

– Jeg vet ikke.

Men når verden en gang er tilbake til normalen, håper FHI-direktøren noen koronatiltak vil bli med oss permanent:

– Jeg har jo spekulert på om vi vil få bedre vaner når det gjelder håndvask og å klemme hverandre og ta hverandre i hendene. Det hadde vært en fordel for å hindre spredning av mange smittsomme sykdommer, sier hun.