Deprimerte trenger hjelp til å takle foreldrerollen

– Der vi møter deprimerte foreldre med sine plager, må vi også huske å snakke med dem om barnas situasjon. Vi trenger oppmerksomhet rundt foreldrestøtte ved depresjon i helsevesenet, sier Torkil Berge.

Berge er psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus. Sammen med klinisk sosionom Ellen Østberg har han akkurat gitt ut veilederen Foreldreveiledning ved depresjon – en guide for behandlere og rådgivere.

Guiden er skrevet for fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis, Rask psykisk helsehjelp eller i andre helse- og sosialtjenester.

Må snakke om foreldrerollen

Berge mener at de ulike instansene som skal hjelpe voksne ut av depresjonen, gjerne sentrerer samtalen rundt hvordan man skal håndtere selve depresjonen. Hvordan man skal håndtere foreldrerollen overfor barna under depresjonen, kan derimot glippe.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SNAKK OM BARNA: Det viktigste rådet er at helsepersonell må snakke med foreldrene om hvordan barna tas vare på og hvilken informasjon barna har fått om det som skjer, sier psykolog Torkil Berge.

Foto

Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet Sykehus

– Når man er deprimert, så svekkes ofte jobbfunksjonen, slik at man for eksempel kan bli sykmeldt. Men depresjon kan også svekke funksjonen på hjemmebane, og her kan man ikke sykmeldes på samme måte. Ansvaret for barna ligger jo der. Det å være foreldre er kanskje en av de mest krevende oppgavene vi har, som omsorgsgiver og praktisk tilrettelegger av hverdagen. Alle disse oppgavene kan bli vanskelig å håndtere når man er deprimert, sier han.

Dessuten mener Berge at den andre forelderen for sjelden inviteres med inn i en samtale.

Vi trenger oppmerksomhet rundt foreldrestøtte ved depresjon i helsevesenet.

– Partneren kan komme med viktige spørsmål. Hvilken rolle partneren spiller og hvilken støtte nettverket for øvrig kan by på er viktig å snakke om, sier han.

– Hvorfor har man ikke gått inn i disse temaene til nå?

– Noen behandlere eller rådgivere kan være redde for å så tvil om pasientens evne til å ta vare på barnet. De kan også oppleve temaet som for privat, eller de håper at andre tar denne samtalen. Den viktigste barrieren er trolig at man mangler trening og føler seg usikker. Derfor har vi i veilederen lagt vekt på konkrete forslag til hvordan man kan gå i gang, sier han.

Støtte fra nettverket

Berge forteller at et spørsmål som mange deprimerte foreldre lurer på, er hva de skal si til andre som møter barna, som annen familie, naboer, barnehage og skole.

Depresjon kan også svekke funksjonen på hjemmebane, og her kan man ikke sykmeldes på samme måte.

– Usikkerheten her kan bidra til at man begrenser kontakten med dem. Da kan de ha nytte av å lage en «informasjonsstrategi» om hva man kan si til hvem i hvilken situasjon. Skal det for eksempel gis informasjon til besteforeldre eller personell i barnehage? Her er det hjelpsomt å snakke med pasienten om hvilke ord han eller hun føler seg komfortabel med å bruke og hvor åpen en vil være, sier han.

Snakk med barna

I tillegg til at rådgivere og behandlere bør snakke med foreldrene om hvordan barna tas vare på, mener Berge at det er vel så viktig å snakke med den deprimerte om hvilken informasjon barna har fått om det som skjer.

– Hva bør man si til barna om depresjonen, da?

– Det finnes ingen fasit, men i veilederen gir vi konkrete forslag til hvilke ord foreldre kan bruke for å forklare hva en depresjon er. Dersom barnet ikke får noen informasjon, er det overlatt til sin egen fantasi, sier han.

Ifølge psykologen ved Diakonhjemmet er det viktig å ta hensyn til barnets alder samt hva barnet lurer på.

Dersom barnet ikke får noen informasjon, er det overlatt til sin egen fantasi.

– En tommelfingerregel er at det man sier skal være sant, samtidig som man ikke trenger å si alt som er sant. Informasjon må være tilpasset barnets alderstrinn, og gjerne ta utgangspunkt i hva barnet lurer på eller er bekymret for. Foreldre blir ofte overrasket over hvor mye barnet har fått med seg, men også klar over misforståelser som har skremt barnet eller medført skyldfølelse, sier han.

Balansegang

– Men kan det ikke blir litt mye depresjon for barna dersom man skal snakke om det hele tiden?

– Ja, nøkkelen er å finne en god balansegang. Depresjon hos foreldre kan ta både for stor og for liten plass. Den tar for mye plass dersom barnet får for mye ansvar eller foreldre ikke er følelsesmessig til stede. Den tar for liten plass dersom barnet ikke får informasjonen det trenger for å håndtere sine egne reaksjoner på en god måte. Ofte kan det være nyttig å snakke åpent om denne balansegangen i familien, sier Berge.

– Det er klart at barn kan utvikle problemer når foreldre er deprimert. Noe av det mest forbyggende man kan gjøre er derfor å snakke med foreldrene om barnas situasjon, og hvordan man skal agere og snakke med dem, avslutter han.