Overdrevne koronatiltak har rammet sårbare barn

(Oppdatert og utvidet versjon)

– Mange virksomheter, det handler om kommuner, sykehus, politi, ser ut til å ha overreagert samtidig for å begrense smitte uten å ha vurdert hvilke konsekvenser det får for barn og unge, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) til NRK.

Trommald mener særlig bruk av hjemmekontor er problematisk og vil ha slutt på det så raskt som mulig.

Direktoratet er representert i en koordineringsgruppe som regjeringen har satt ned for å se på følgene koronatiltakene har hatt for tjenestene til barn og unge, og som skal levere rapporter hver 14. dag.

– Det er ingen tvil om at tjenestene til barn og unge har blitt betydelig endret, heter det i rapporten som ble levert 20. april.

Over 220.000 barn

Endringene gjør det vanskeligere å nå de anslagsvis over 220.000 barna og ungdommene i Norge som er i en sårbar situasjon.

En rekke etater har bidratt til rapporten. Minoritetsrådgivere opplyser at det er vanskeligere å ha samtaler med barn som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll uten at foreldrene vet om det, mens politiet sier det er vanskeligere å gjennomføre tilrettelagte avhør av barn.

Det er ikke bare smitteverntiltak som er årsaken til at tilbud er blitt redusert. I mange kommuner er helsepersonell som til vanlig jobber med barn og unge, blitt omplassert for å jobbe med pandemirelaterte oppgaver i stedet.

– Må rettes umiddelbart

– Rapporten bekrefter dessverre min bekymring om at koronatiltakene har hatt store negative konsekvenser for tjenestetilbudet til sårbare barn. Inngrep i barns rettigheter, enten det er helsehjelp eller utdanning, skal aldri gå lenger enn nødvendig, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun mener tiltakene har gjort at barn har mistet tilbud de har rett til etter Grunnloven og krever at myndighetene sørger for at feilene rettes opp umiddelbart.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) svarer med å oppfordre kommunene til å få tjenestene til barn og unge opp å stå igjen.

– Jeg ber innstendig kommunene om å få tilbudene til barn og unge opp å gå, enten det er helsestasjonen eller at barnevernet gjør oppsøkende arbeid, sier han til Politisk kvarter på NRK.

Han mener det nå er fullt mulig å åpne tilbudene samtidig som smittevernet blir ivaretatt, og sier at det nå ikke er noen grunn til at ansatte i barnevernet skal ha hjemmekontor og ikke driver oppsøkende virksomhet.

Helsestasjoner stengt

Landets to største byer er blant dem som har kuttet kraftig i tilbudet til barn og unge. Ifølge rapporten har det vært opp mot 99 prosent reduksjon i konsultasjoner eller møter i skolehelsetjenesten i Oslo og Bergen fra 13. mars til 13. april i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Tilsvarende tall fra Haugesund og Bodø viser at nedgangen er mer moderat, påpekes det.

Også helsestasjon for ungdom i Oslo og Bergen har hatt lav aktivitet.

Byråd for oppvekst og utdanning Inga Marte Thorkildsen (SV) i Oslo sier at kommunen kastet seg rundt for å sikre et tilbud blant annet til barn som er omfattet av barnevernstiltak. Alle skoler ble bedt om å opprette «hjertetelefoner» for å holde kontakten med elevene og «fylle et tomrom som kunne oppstå når helsesykepleiere i stor grad ble overført til å drive med smittevernarbeid».

Hun sier likevel at helsestasjonene for ungdom ikke vil åpne helt ennå.

– Det blir ikke som før. Man kan ikke bare komme dit uten å ha en timebestilling på forhånd, mye vil foregå på telefon, sier Thorkildsen, som viser til at krisen ikke er over.