Økt satsing på individuell jobbstøtte i kommunene

Satsingen på arbeidsrettede tiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser har økt de senere årene. Mye av satsingen er knyttet til metodene individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS) og arbeid med bistand (også kjent som Supported Employment – SE).

Felles for metodene er at de kombinerer behandling med innsats for å få personer med psykiske lidelser i arbeid. Det skjer gjennom et samarbeid mellom helsetjenesten og Nav eller andre som jobber med arbeidsrettede tiltak.

Fordobling

Antallet kommuner som bruker IPS og SE er mer enn fordoblet de siste tre årene, viser en ny rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid fra Sintef. Rapporten tar for seg utviklingen i årsverk og innhold i disse tjenestene i kommuner og bydeler.

I år oppgir 41 prosent av kommunene og bydelene at de har tatt i bruk IPS eller SE innen psykisk helsearbeid. I 2017 var det 19 prosent som svarte det samme.

Det har vært en tilsvarende økning innen kommunalt rusarbeid. 34 prosent av kommunene/bydelene svarer i år at de har tatt i bruk IPS eller SE innen rusarbeid. Det er en økning fra 16 prosent i 2017.

Variasjon mellom fylkene

Hvor mye disse metodene brukes, varierer i ulike deler av landet. I Oslo oppgir 92 prosent av bydelene at de har tatt i bruk IPS eller SE innen psykisk helsearbeid, mens andelen bare er 16 prosent i Trøndelag og Troms og Finnmark.

Når det gjelder bruk av disse metodene innen rusarbeid, varierer det fra 67 prosent av bydelene i Oslo til ti prosent av kommunene i Troms og Finnmark og seks prosent i Trøndelag.

Samarbeid mellom Nav og helsetjenesten

63 prosent av kommunene/bydelene oppgir nå at de har etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og Nav om arbeidsrettet rehabilitering for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer. Det er samme andel som i fjor, men en økning fra 58 prosent i 2017.

Hvor vanlig slikt samarbeid er, varierer mye fra fylke til fylke. Dårligst ut kommer innlandet, der bare 44 prosent av kommunene har etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og Nav på dette feltet.

Størst økning i slikt samarbeid har det vært i Oslo. Alle bydeler i Oslo oppgir nå at de har etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og Nav, mens det bare gjaldt to av tre i 2017.

Minst fornøyde i Oslo

Når det gjelder hvor godt samarbeidet mellom de ulike tjenestene fungerer, kommer Oslo dårligere ut.

På landsbasis svarer 60 prosent av kommunene/bydelene at samhandlingen er god eller svært god mellom Nav og de kommunale tjenestene utenfor Nav om arbeidstiltak for personer med psykiske helseproblemer eller rusproblemer.

I bydelene i Oslo er det bare 33 prosent som mener at samhandlingen er god eller svært god. Viken kommer også dårlig ut, med bare 46 prosent som er fornøyde med samhandlingen.

Best ut kommer kommunene i Trøndelag og Vestland, der henholdsvis 77 og 76 prosent mener samhandlingen mellom Nav og andre kommunale tjenester er god eller svært god.