Manglende respekt tærer på syriske flyktningers psykiske helse

Psykiske helseproblemer er mer utbredt blant syriske flyktninger i Norge enn i resten av den norske befolkningen. Det kommer fram i en landsomfattende studie om psykisk helse og livskvalitet blant syriske flyktninger.

Studien viser at mange hadde traumatiske opplevelser med seg i bagasjen da de kom til Norge.

Opp mot 90 prosent av flyktningene har opplevd å være i livsfare i tiden før eller under flukten. Mer enn 95 prosent har opplevd krig på nært hold, og 35 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene forteller at de har opplevd tortur.

Den nye studien bygger på svar fra 900 syrere som kom til Norge mellom 2015 og 2017. Studien er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress, NKVTS, og tar for seg flyktninger som kom til Norge mellom 2015 og 2017.

Stressbelastninger i Norge

Angst og depresjon er utbredt og forekommer blant  mer enn en tredel av deltakerne i studien. Det er en klar sammenheng mellom krigserfaringene og flyktningenes psykiske helse, men også erfaringer fra tiden etter ankomst i Norge har betydning.

Den vanligste formen for stressbelastninger flyktningene opplevde etter at de kom til Norge var tristhet over ikke å være gjenforent med familiemedlemmer. Om lag halvparten av de spurte oppga dette som en belastning.

Nesten like mange (43,7 prosent) opplevde frustrasjon over ikke å kunne bruke kompetansen sin.

Selv om mange har psykiske helseproblemer, oppga 45 prosent av de spurte at deres livskvalitet var god eller svært god.

De forholdene som var sterkest assosiert med psykisk helse, var likevel stressfaktorer knyttet til økonomi og en følelse av manglende respekt, forteller NKVTS i en pressemelding.

Angst eller depresjon forekom blant 65 prosent av dem som oppga at de ofte eller svært ofte ikke hadde hatt råd til å kjøpe nødvendighetsvarer.

Forekomsten av angst og depresjon var nesten like høy blant dem som ofte eller svært ofte hadde følt at de ikke ble respektert på grunn sin opprinnelse.

Stressfaktorer vi kan gjøre noe med

Foto

UNIK STUDIE: REFUGE-studien er en landsomfattende flyktningstudie som vil gi oss ny kunnskap om helse, livskvalitet og integrering blant flyktninger i Norge over tid, og er i så måte unik, sier prosjektleder og forsker Arnfinn J. Andersen. (Foto: NKVTS)

Det er verdt å merke seg at flere stressfaktorer knyttet til psykiske helseproblemer har å gjøre med opplevelser etter bosetting i Norge, påpeker forskerne i rapporten.

Dette er stressfaktorer knyttet til økonomiske og samfunnsmessige strukturerer i Norge som vi som vertsland kan gjøre noe med, påpeker de.

Selv om mange har psykiske helseproblemer, oppga 45 prosent av de spurte at deres livskvalitet var god eller svært god, mens 57 prosent sa at de var fornøyd eller meget fornøyd med egen helse.

Stor studie

Den nye studien, REFUGE-studien, ble igangsatt med bakgrunn i den store økningen i antall flyktninger på verdensbasis de siste årene. Studien har som mål å styrke dagens kunnskap om sammenhengen mellom helse, livskvalitet og integrering blant flyktninger etter bosetting i et nytt land.

– REFUGE-studien er en landsomfattende flyktningstudie som vil gi oss ny kunnskap om helse, livskvalitet og integrering blant flyktninger i Norge over tid, og er i så måte unik, sier prosjektleder og forsker Arnfinn J. Andersen ved NKVTS.

I første omgang tar studien for seg flyktninger fra Syria som er bosatt i Norge. Studien gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Röda Korsets Högskola i Sverige.

Studien er planlagt å gå over flere år.