Mangelfullt samarbeid mellom Rask psykisk helsehjelp og Nav

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et tilbud til personer med 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvnvansker. Det er et kommunalt lavterskeltilbud der man kan få hjelp raskt, uten å trenge henvisning fra fastlege.

Resultatene er svært gode. En studie, som tidligere er omtalt på Velferd.no, viser at dobbelt så mange ble friske fra angst og depresjon med Rask psykisk helsehjelp sammenlignet med vanlig oppfølging.

De fleste får behandling gjennom Rask psykisk helsehjelp, har milde eller moderate psykiske helseplager og er i arbeid, i fare for å sykemeldes eller tidlig i et sykemeldingsforløp.

Mange av dem får også oppfølging fra Nav. Andelen varierer mye fra kommune til kommune, men i gjennomsnitt er 32 prosent av RPH-brukere under oppfølging i Nav samtidig som de mottar behandling hos RPH.

Selv om de har mange felles brukere er samarbeidet mellom Nav og Rask psykisk helsehjelp begrenset, ifølge en ny rapport fra analyseselskapet Oslo Economics.

Et forsøk på å styrke samarbeidet har gitt beskjedne resultater, viser rapporten. Den kommer med en klart anbefaling om at samarbeidet bør styrkes.

Felles strategi

I 2016 etablerte Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet en felles strategi for arbeid og helse. Tanken var at et tettere samarbeid mellom Nav og helsetjenesten skulle gi brukere med fysiske eller psykiske helseplager mer helhetlige og koordinerte tjenester, med behandling av helseplager parallelt med bistand til å bli eller komme i arbeid.

Flere initiativer er tatt for å omsette en slik tankegang i praktisk handling, deriblant et pilotprosjekt for samarbeid mellom til Rask psykisk helsehjelp og Nav.

I 2018 ga Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet noen utvalgte kommuner i oppdrag å opprette et slikt samarbeid. Fem kommuner har deltatt i prosjektet.

Oslo Economics har kartlagt erfaringene med samarbeid i disse kommunene og i andre kommuner med RPH-tilbud.

Vi finner at få brukere får koordinert oppfølging fra NAV og RPH i praksis.

Kartleggingen viser at pilotprosjektet har fått en trang start.

Status sommeren 2020 er at det er lite samarbeid mellom Nav og Rask psykisk helsehjelp i fire av fem pilotkommuner, forteller Oslo Economics i sin rapport.

Flere av pilotkommunene er fortsatt i en utprøvingsfase, og i noen av kommunene har oppstarten av samarbeidet blitt forsinket. Noen av kommunene har opprettet et samarbeid mellom Rask psykisk helsehjelp og jobbspesialister i Nav, men har erfart at målgruppene er lite overlappende, forteller rapporten.

Av de fem pilotkommunene skiller Fredrikstad seg ut som en kommune med høyere ambisjoner om at et samarbeid mellom jobbspesialister i Nav og Rask psykisk helsehjelp skal kunne fungere på sikt, ifølge Oslo Economics.

Lite koordinert oppfølging

Også andre kommuner enn de fem forsøkskommunene er i oppstartsfasen av et samarbeid mellom Nav og Rask psykisk helsehjelp. Det skjer i stor grad gjennom uformelt samarbeid, der Nav-veilere tar kontakt med RPH for å drøfte enkeltbrukere.

Alt i alt er imidlertid samarbeidet beskjedent.

«Vi finner at få brukere får koordinert oppfølging fra NAV og RPH i praksis», fastslår Oslo Economics i sin rapport.

Rapporten peker på flere barrierer for samarbeid. Det er blant annet hindringer knyttet til avklaringer av taushetsplikt, mangel på tid og kapasitet til samarbeid, manglende kapasitet til oppfølging av enkeltbrukere hos Nav og usikkerhet om framtidig kommunal prioritering av tilbudet om Rask psykisk helsehjelp.

Som tidligere omtalt i Velferd.no, har det vært usikkerhet om framtiden til Rask psykisk helsehjelp etter at helseminister Bent Høie varslet at regjeringen ville avvikle det statlige etableringstilskuddet til tiltaket.

Samlet tyder dette på at en ikke ubetydelig andel av brukere i RPH kan ha fordel av koordinert oppfølging fra NAV og RPH.

Flere ønsker samarbeid

Kartleggingen fra Oslo Economics tyder på at det er potensial for mer samarbeid mellom Rask psykisk helsehjelp og Nav.

Gjennom behandlingen får Rask psykisk helsehjelp mye informasjon om brukerens status, ønsker og funksjonsnivå som er svært verdifull for Nav, påpeker rapporten.

«Økt informasjon om brukere fra RPH kan trolig gi NAV et langt bedre grunnlag for både å prioritere hvilke brukere de bør følge opp tettere, samt å prioritere riktig innsats til rett tid for den enkelte bruker», skriver Oslo Economics.

Det mest negative ved undersøkelsen er at den viser mange barrierer for samarbeid.

Rapporten bygger blant annet på intervjuer med medarbeidere i Nav og Rask psykisk helsehjelp. Flere uttrykker ønske et mer formalisert samarbeid som gir mulighet for å ta kontakt på en enkel måte når man har felles brukere.

De som jobber med Rask psykisk helsehjelp, mener at økt deltakelse i arbeid eller utdanning vil kunne bedre den psykiske helsen hos de fleste brukerne.

«Samlet tyder dette på at en ikke ubetydelig andel av brukere i RPH kan ha fordel av koordinert oppfølging fra NAV og RPH», fastslår Oslo Economics.

Negative og positive funn

Helsedirektoratet mener den nye rapporten inneholder både negative og positive funn.

– Det mest negative ved undersøkelsen er at den viser mange barrierer for samarbeid, som kan være vanskelige for den enkelte Nav-veileder eller RPH-behandler å gjøre noe med. Vi vil derfor se på muligheter for å løse opp i noen av disse barrierene, sier Anette Jørve Ingjer i Helsedirektoratet til nettstedet Napha.no.

– Det mest positive er at ansatte både i Nav og i Rask psykisk helsehjelp (RPH) sier at de ønsker og ser at det er hensiktsmessig med mer og bedre samarbeid, sier hun.

Nå skal Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet se på mulighetene til å styrke samarbeidet.

– Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil bruke undersøkelsen for å se på de mulighetene som finnes for økt og bedre samarbeid mellom de to tjenestene, slik at innbyggere som følges opp i begge linjer, opplever bedre koordinerte tjenester og kommer raskere tilbake i utdanning og arbeid, sier Jørve Ingjer.