Langvarig karentene gir dårligere psykisk helse

Konsekvensene for den psykiske helsa av å være i karentene over en lengre periode, kan være mange. Det kan blant annet føre til søvnmangel, frykt, sinne, symptomer på posttraumatisk stress, nervøsitet, forvirring og skyldfølelse, skriver nettstedet Napha.no.

Mangel på forsyninger, kjedsomhet, stigma og økonomisk usikkerhet er noe av det som utløser de negative psykiske effektene, viser forskning.

Gjennomgang av forskning

De negative effektene av å være i karentene kommer fram i en fersk gjennomgang av forskning på karantene, som ble publisert i tidsskriftet The Lancet 26. februar.

Gjennomgangen handler ikke om dagens koronapandemi, men om 24 studier knyttet til andre epidemier. Studiene er gjort ti land og inkluderer personer med SARS (11 studier), ebola (5), H1N1 i 2009-2010, også kalt svineinfluensa (3), MERS-CoV (2) og hesteinfluensa (1).

Personer i karantene ble både intervjuet og fulgt opp over en lengre periode, skriver Napha.no.

Langtidseffekt                                         

En av studiene sammenlignet symptomer på posttraumatisk stress hos foreldre og barn som hadde blitt satt i karantene, med de som ikke hadde blitt det. Gjennomsnittskåren var fire ganger høyere hos barna i karantene.

28 prosent av foreldrene i karantene rapporterte om symptomer på en traumerelatert psykisk helseforstyrrelse, mens 6 prosent av foreldrene som ikke var i karantene gjorde det samme.

En annen studie tok for seg sykehusansatte spesielt. Den viste at karantenetid kunne settes i sammenheng med symptomer på posttraumatisk stress så lenge som tre år etter.

Forfatterne av rapporten påpeker hvor viktig det er med informasjon til befolkningen, at frivillighet spiller vesentlig inn, at karantenetiden bør være kort og ikke forlenges hvis det ikke er strengt nødvendig, skriver Napha.no.