Koronapandemien har gitt økt sykefravær

Det totale sykefraværet i 3. kvartal er 6,2 prosent. Det er en økning på 5,9 prosent siden forrige kvartal, viser sesongjusterte tall fra Nav.

Sykefraværet er dermed høyere enn før koronapandemien, men litt lavere enn i 1. kvartal, da pandemien brøt ut i Norge. 

Det totale sykefraværet er 4,8 prosent for menn og 7,9 prosent for kvinner i 3. kvartal.

Størst økning i egenmeldt fravær

– Koronapandemien har hatt en større effekt på sykefraværet i 3. kvartal enn i 2. kvartal. Det er særlig det egenmeldte sykefraværet som nå øker kraftig. Vi må tilbake til våren 2017 for å finne like høyt nivå på egenmeldt fravær. Det legemeldte sykefraværet viser kun en svak økning, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet er 5,3 prosent og det egenmeldte 1,0 prosent. Sammenlignet med 2. kvartal er det en svak økning i det legemeldte fraværet. Det egenmeldte fraværet økte kraftig, ned hele 41 prosent, fra et rekordlavt nivå i forrige kvartal.

Luftveissykdommer

Totalt var det 495.500 legemeldte sykefraværstilfeller i 3. kvartal. Det er en økning på 23.400, eller fem prosent.

– Økningen i antall legemeldte sykefraværstilfeller er nesten utelukkende relatert til luftveissykdommer, altså en tett og naturlig konsekvens av koronapandemien. Antall tapte dagsverk som følge av luftveissykdommer økte med hele 52 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, og står for omtrent halvparten av økningen i det legemeldte sykefraværet, sier Holte.

Økningen kan henge sammen med at disse næringene er særlig sterkt rammet av konjunkturnedgangen i norsk økonomi.

Sterk økning i flere bransjer

Sykefraværet har økt særlig mye i bergverksdrift og utvinning , bygg- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Det har også vært en stor økning i transport og lagring og industri .

– Økningen kan henge sammen med at disse næringene er særlig sterkt rammet av konjunkturnedgangen i norsk økonomi. De lar seg i tillegg vanskelig kombinere med hjemmekontor, noe som øker risikoen for smitte for disse arbeidstakerne, sier Holte.

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet, med 6,5 prosent. Dette er opp 7,2 prosent fra samme kvartal i fjor. Helse- og sosialtjenester er også den næringen med flest tapte dagsverk, med i underkant av 2 millioner tapte dagsverk i løpet av kvartalet.

Flere næringer som i liten grad har blitt påvirket av koronapandemien, har hatt en nedgang i sykefraværet. Det gjelder finansiering- og forsikringsvirksomhet , informasjon og kommunikasjon, offentlig administrasjon og elektrisitet, vann og renovasjon. Det har også vært en svak nedgang innen overnattings- og serveringsvirksomhet.

– Dette er næringer som i stor grad kunne gå over til hjemmekontor, og behovet for sykmelding ved ulike lettere lidelser er dermed mindre. At det er omtrent uendret sykefravær i overnattings- og serveringsvirksomhet henger sammen med at vi i 3. kvartal fanger opp situasjonen i sommermånedene, da denne næringen hadde betydelig høyere aktivitet enn tidligere i pandemien, sier Holte.

Størst økning blant eldre og menn

Det er en økning i sykefraværet i alle aldersgrupper, men det er eldre over 55 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet.

Økningen er høyere jo eldre man er, og for aldersgruppen 65– 69 år er økningen 10 prosent.

– Det har sannsynligvis sammenheng med at de eldste i befolkningen er de som i størst grad er i risikogruppen for covid-19. De er antakelig engstelige for å utsette seg for smitte og blir oftere sykmeldt av legene, sier Holte.

Menn har en større økning i fraværet enn kvinner, viser Navs tall. Unge mellom 20 og 24 år har den laveste økningen i sykefraværet. 

Størst økning i Rogaland, minst i Oslo

Sammenlignet med 3. kvartal i fjor, har alle fylker hatt en økning i 3. kvartal i år. Sykefraværet har økt mest i Rogaland, etterfulgt av Vestland og Troms og Finnmark. Oslo har den laveste økningen i sykefraværet sammenlignet med samme tid i fjor.