Koronablikk på uka som gikk

Koronakrisen har fullstendig overskygget alle andre saker i nyhetsbildet den siste tiden. Her er et tilbakeblikk på noen av koronasakene fra uka som gikk:

Fra NRK til et presset Nav

Nav har vært hardt presset etter trygdeskandalen som ble avdekket i fjor høst. Men arbeidet som kreves for å rydde opp i den skandalen er ingen ting mot utfordringene Nav nå står overfor på grunn av koronakrisen. Nav står i fare for å knele når etaten skal behandle et ras av søknader om dagpenger og bidra til å sette krisepakker ut i livet.

Flere forslag har kommet til hvordan Navs saksbehandlingskapasitet kan styrkes. Et av dem er å omskolere NRK-ansatte til saksbehandlere i Nav.

Nærmere bestemt dreier det seg om ansatte ved NRKs lisenskontor i Mo i Rana. Nær 100 ansatte mister jobben når dette kontoret legges ned, og nå foreslår Norsk Tjenestemannslag at de kan hentes inn som saksbehandlere i Nav, meldte NTB på fredag.

– De som har jobbet på lisenskontoret må kunne brukes til å ta unna køen istedenfor å bli en del av den. Nå må statsrådene Røed Isaksen og Raja snakke sammen, sa NTL-leder Kjersti Barsok.

NTL-lederen mener dette er en bra måte å benytte kompetansen til de overflødige NRK-ansatte på.

– Å ta i bruk kapasiteten og kompetansen de oppsagte fra lisenskontoret har inn i andre etater som Nav, som nå er pressa på grunn av økt saksmengde og trenger økte ressurser, må være et klart alternativ, sa Barsok til NTB.

Uka før varslet arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen i Dagens Næringsliv at han åpnet for tvinge statsansatte til å jobbe i et krisesprengt Nav. Statsråden sa at han vil kunne bruke den ferske kriseloven til å beordre statsansatte på jobb i Nav, for å få unna den eksplosive veksten i søknader.

Nav vet ikke når permitterte får penger

At Nav har behov for å styrke kapasiteten, er det ingen tvil om. En enorm pågang av dagpengesøknader som følge av permitteringer innen flere bransjer, gjør at Nav ikke vet når de permitterte vil få utbetalt dagpenger, fortalte Din Side på fredag.

– Pågangen er enorm. I dag kan vi dessverre ikke gi et svar på hvor lang tid det vil ta å få behandlet og betalt dagpenger til alle de som nå har søkt, men vi vil komme tilbake med klarere svar så raskt som mulig, sa beredskapsleder Yngvar Åsholt i Nav.

Han fortalte at Nav har fått dobbelt så mange dagpengesøknader så langt i år som i hele fjoråret.

– Så langt i 2020 er det kommet inn totalt 313.100 søknader om dagpenger, sammenlignet med 160.500 gjennom hele 2019 og 166.600 gjennom hele 2018, fortalte Åsholt.

Krisen rammer skjevt

Koronakrisen er en global krise, og det kan være nærliggende i tenke at vi dermed alle er i samme båt. Men noen sitter mindre trygt i båten enn andre. Ikke bare er det store forskjeller landene imellom; også her i Norge rammer krisen skjevt.

Ikke overraskende er det de som på forhånd er utsatt, som rammes hardest. Det viser blant annet en analyse av den økte arbeidsledigheten, som Nav, Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret har foretatt.

Personer med lav inntekt og lav utdanning er sterkt overrepresentert blant de nye ledige, viser analysen.

Den viser også at kvinner er mer utsatt for å miste jobben enn menn, at unge er mer utsatt enn eldre, og at innvandrere er mer utsatt enn resten av befolkningen.

Flere trenger matvarehjelp

I uka som gikk kom det også varsel om økt pågang av mennesker som trenger matvarehjelp.

– Vi har allerede merket økt etterspørsel og vi forventer at den vil fortsette å øke, sa daglig leder Cristiano Aubert i Matsentralen i Oslo.

Matsentralen omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til vanskeligstilte.

– Vi forventer en vekst av nyfattige. Vi har fått flere telefoner fra permitterte arbeidere fra blant annet bygg- og anleggsbransjen, for eksempel østeuropeere som enten står uten jobb på grunn av permitteringer eller som sitter i karantene. Med den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet regner vi med at mange kommer til å trenge hjelp med mat framover, sa Aubert.

Helseskadelig karantene

Å være i karentene over lengre tid kan få en rekke negative følger for den psykiske helsa, fortalte Velferd.no på mandag.

Konsekvensene for den psykiske helsa kan blant være søvnmangel, frykt, sinne, symptomer på posttraumatisk stress, nervøsitet, forvirring og skyldfølelse, viser forskning på tidligere epidemier.

En tidligere studie har sammenlignet symptomer på posttraumatisk stress hos foreldre og barn som hadde blitt satt i karantene, med de som ikke hadde blitt det. Gjennomsnittskåren var fire ganger høyere hos barna i karantene.

Nye digitale møteplasser

Mange har tatt i bruk nye kommunikasjonskanaler for å dekke behovet for kommunikasjon når man ikke lenger kan møtes fysisk. Det gjelder blant annet fontenehusene i Norge, fortalte Velferd.no på tirsdag.

De 14 fontenehusene I Norge tilbyr mennesker med psykiske helseproblemer en sosial arena og et arbeidsfellesskap. Men nå er husene koronastengt, og i stedet holdes kontakt via telefon og ulike digitale kanaler. Åpent hus på nett, virtuell lunsj og digitale arbeidsmøter er blant tiltakene.

En positiv side ved dette er at mange får økt digital kompetanse, påpeker daglig leder Torhild Stimo i Fontenehus Norge.

– Vi lærer masse om tekniske løsninger som vi også kan ta i bruk senere. Medlemmer i fontenehusene får en kompetanse de de kan ta i bruk både i hverdagen og i en framtidig jobbsituasjon, sa hun til Velferd.no.