Individuell jobbstøtte får flere i jobb - og virker like bra i alle land

Ved individuell jobbstøtte (IPS) får personer med psykiske helseproblemer hjelp til å komme i jobb gjennom tett oppfølging og nært samarbeid mellom helsetjenesten og andre offentlige velferdstjenester.

Denne metoden får langt langt flere i jobb enn ordinære arbeidsmarkedstiltak, viser en rekke studier både i Norge og i andre land.

Nå viser en ny studie at metoden fungerer like godt i land med helt ulike velferdssystemer.

– IPS er overraskende robust på tvers av arbeidsmarkedspolitikk og velferdsytelser, sier forsker og psykolog Beate Brinchmann til nettstedet Napha.no. 

Påvirkes ikke av sjenerøse velferdssystemer

Sammen med andre forskere har Brinchmann gjennomgått til sammen 27 studier av hvordan IPS virker i 14 ulike land.

IPS har god effekt også i land med generøse og aktive velferdssystemer.

Ett av spørsmålene forskerne stilte seg, var om sterke velferdssystemer reduserer effekten av IPS for sysselsetting av personer med alvorlige psykiske helseproblemer. En slik sammenheng kunne være tenkelig, ettersom arbeid ikke er en nødvendighet for å unngå fattigdom i sterke velferdsstater. Et annet spørsmål var hvorvidt sterke stillingsvern påvirker effekten av IPS.

Forskerne fant imidlertid at metoden fungerer omtrent like godt i alle landene de har studert.

– IPS har god effekt også i land med generøse og aktive velferdssystemer. Det ser ut som IPS er noe mer effektivt der det eksisterer en «hire and fire»-kultur heller enn et sterkt stillingsvern. Denne forskjellen er likevel så liten at det ikke har noen praktisk betydning, sier Brinchmann til Napha.no.

Bekrefter tidligere funn

En studie fra Folkehelseinstituttet i 2017 av internasjonale erfaringer med IPS, viste at metoden fikk dobbelt så mange ut i jobb som ordinær arbeidsrettet oppfølging. Den nye studien bekrefter dette bildet.

Funnene i studien bør føre til økt satsing på IPS i Norge, mener Brinchmann. Hun arbeider selv med metoden ved Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset.

– Jeg håper dette kan inspirere til at det tas beslutninger om at IPS bør tilbys til alle pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ønsker å komme i jobb, sier hun.

Nye målgrupper

Individuell jobbstøtte er spesielt utviklet for personer med psykiske lidelser. Det foregår imidlertid en rekke forsøk, både i Norge og andre land, der metoden benyttes for andre som trenger hjelp til å komme i arbeid.

I Norge er også metoden tatt i bruk for personer med rusproblemer, smerteproblemer og unge som står i fare for å bli uføretrygdete.

I Bergen har man også igangsatt et pionerprosjekt med bruk av metoden for å få flyktninger i jobb.

Metoden benyttes både av Nav, kommuner og arbeidsinkluderingsbedrifter.

Vi ser at de som kommer i jobb med individuell jobbstøtte, i stor grad blir værende i jobb over tid. 

Gode langtidseffekter

En studie av erfaringene med individuell jobbstøtte i Norge viste ikke bare at flere kom i jobb enn i en kontrollgruppe som fikk vanlig oppfølging. De som fikk individuell jobbstøtte, rapporterte også om vesentlig bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og færre symptomer på depresjon enn kontrollgruppen.

Metoden har gode langtidseffekter, ifølge professor Silje Reme. Hun er en av forskerne bak evalueringen av de norske erfaringene, og hun har blant annet jobbet med forsøket med individuell jobbstøtte for smertepasienter.

– Vi ser at de som kommer i jobb med individuell jobbstøtte, i stor grad blir værende i jobb over tid. Trenden er også økende over flere år. Til sammenligning er kurven motsatt i kontrollgruppene i våre, sa professor Silje Reme på Velferdkonferansen i høst.