Høie forsvarer kommuners nedprioritering av sårbare barn

– Vi må ha forståelse for at mange kommuner har vært i en ekstremt vanskelig situasjon. Hvis du for eksempel har hatt en stor andel ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i karantene, og det er en liten kommune med få ansatte, så må de gjøre det som er vanskelig, nemlig å nedprioritere noe som er viktig, for å ivareta noe som de faktisk ikke kan la være å gjøre, som å opprettholde en minimumsbemanning på et sykehjem, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NTB.

Mandag ble det kjent at mange offentlige tilbud har innført strengere koronatiltak enn det helsemyndighetene har anbefalt. Det har blant annet rammet sårbare barn og unge.

– Overreagert

Anslagsvis 220.000 barn og ungdommer regnes for å være i en sårbar situasjon, og koronatiltakene har hatt store negative konsekvenser for tilbudet til denne gruppa, viser en rapport som en rekke offentlige etater har bidratt til.

– Mange virksomheter, det handler om kommuner, sykehus, politi, ser ut til å ha overreagert samtidig for å begrense smitte uten å ha vurdert hvilke konsekvenser det får for barn og unge, uttalte direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) til NRK mandag.

I Oslo og Bergen har blant annet antall møter i skolehelsetjenesten blitt redusert med opptil 99 prosent, viser rapporten.

Det viktigste vi gjør er å åpne barnehagene og skolene igjen, og det er vi i gang med. 

Barneombud Inga Bejer Engh mener at barns grunnlovsfestede rettigheter har blitt brutt og krever at myndighetene umiddelbart sørger for at feilene rettes opp.

– Det viktigste vi gjør er å åpne barnehagene og skolene igjen, og det er vi i gang med. Det følger av dette at skolehelsetjenesten og helsetilbudene til barn må åpne igjen, svarer Høie.

Høie: Ingen garanti

Overfor NTB avviser Høie påstanden om at regjeringen var krassere overfor kommuner som innførte den omstridte søringkarantenen, enn overfor kommuner som brøt rettighetene til sårbare barn.

Han peker blant annet på at kommunene tidlig fikk beskjed om å holde skoler og barnehager åpne for sårbare barn og unge.

– Jeg tror at hvis vi ikke hadde gjort alt det vi har gjort, hadde situasjonen vært mye verre. Jeg har vært veldig tydelig overfor kommunene om at de må unngå å omdisponere helsesykepleiere, som jobber med barn og unge, til å gjøre andre ting – hvis de kan det.

Det er jo ingen garanti for at ingen har gjort noe feil.

– Men så gjorde de akkurat det?

– Det er veldig uheldig, men det er vanskelig å kritisere kommunene som har måtte gjøre disse vanskelige prioriteringene og avveiningene. Noen har stått i helt umulige prioriteringssituasjoner der de ikke har hatt noe valg. Det må vi også ha respekt for.

– Men det er jo ingen garanti for at ingen har gjort noe feil, erkjenner han.

– Må lære

– Hvor mye av dette har regjeringen visst om?

– Vi har jo visst at dette har vært en utfordring. Det er jo derfor vi har bedt om denne rapporten. Hadde vi ikke hatt mistanke om dette, hadde vi heller ikke satt i gang dette arbeidet, sier Høie, som gang på gang understreker at regjeringen hele veien har gitt føringer om at sårbare barn skal ivaretas.

– Dette var noe vi var bekymret for, som var noe av årsaken til at vi har hatt så mye fokus på dette. Og så vil det sannsynligvis være noen eksempler på noen som ikke har gjort så kloke valg. Og da er jo dette noe en må lære av, sier Høie.