MANGE ER IKKE TESTET: Det reelle antallet personer som er smittet av koronaviruset, er sannsynligvis er langt høyere enn tallene fra Folkehelseinstituttet viser. Det kan både dreie seg om personer som ikke er testet, og om personer som har blitt syke etter at de har testet negativt, påpeker Nav.
Gilaxia/iStock
Fire ganger flere koronasykmeldte enn påvist smittede
Nordmenns sykefravær føyk i været etter at koronapandemien nådde Norge, og tallet på koronasykmeldte har vært langt høyere enn tallet på mennesker som har fått påvist koronasmitte. Det går fram av en analyse fra Nav av sykefraværet i Norge den første tiden etter pandemiutbruddet.
Noen kan ha foretrukket en sykmelding framfor å melde seg som arbeidsledige, fordi de ikke hadde opptjent rett til dagpenger eller fordi sykepenger gir høyere utbetaling enn dagpenger, ifølge den nye analysen.
Gap mellom fravær og påvist smitte
Fra 21. februar til 26. april i år ble det påbegynt 31.496 sykefraværstilfeller med diagnosen koronavirussykdom (covid-19), ifølge Navs sykmeldingsregister. I samme periode ble det ifølge Folkehelseinstituttet påvist 7.610 tilfeller av koronavirussykdom i Norge.
Antall sykefraværstilfeller er dermed fire ganger så høyt som antall med påvist smitte.
Gapet mellom fravær og påvist smitte er i realiteten enda større. Mange av de koronasmittede er pensjonister, og siden de ikke er i arbeid, er de ikke aktuelle for å bli sykmeldt, påpeker Nav i sin nye analyse.
Flere forklaringer på gap
Ifølge Nav-analysen kan det være flere forklaringer på det store gapet mellom sykefravær med koronadiagnose og antallet med påvist smitte.
Én faktor er at det reelle antallet personer som er smittet av koronaviruset, sannsynligvis er langt høyere enn tallene fra Folkehelseinstituttet viser. Det kan både dreie seg om personer som ikke er testet, og om personer som har blitt syke etter at de har testet negativt.
Pandemien førte til en økning i nye sykefraværstilfeller i alle aldersgrupper, fylker, næringer og yrker.
En annen forklaring kan være at sykmeldinger med diagnosen covid-19 kan gjelde både påvist og mistenkt sykdom.
Etter pandemiutbruddet kunne leger sykmeldte personer med mistenkt covid-19 per telefon eller ved e-konsultasjon på grunnlag av milde symptomer. Dermed er det sannsynlig at en god del av dem som ble sykmeldt med denne diagnosen, ikke var smittet av viruset.
Nav-analysen påpeker også at noen av dem som har vært pålagt karantene etter utenlandsbesøk, eller etter å ha vært i nærkontakt med smittede, har hatt behov for sykmelding hvis de ikke har hatt mulighet til å jobbe hjemmefra. Noen av disse kan ha blitt registrert med covid-19 som diagnose.
Flest koronafravær rett etter nedstengning
Det første tilfellet av covid-19 i Norge ble påvist 21. februar. Fra 2. mars økte tallet på påviste smittetilfeller og sykefravær med diagnosen koronavirussykdom, og fra 9. mars økte koronafraværet dramatisk.
Dagen da regjeringen besluttet å stenge ned store deler av Norge, 12.mars, og de neste fem dagene, registrerte Nav i alt 15.000 nye sykefraværstilfeller med diagnosen covid-19. Økningen kom samtidig som antall permitteringer og søknader skjøt i været.
Det betyr at halvparten av koronafraværet fra februar til april startet de første dagene etter at regjeringen besluttet å stenge skoler, barnehager og en rekke virksomheter og arrangementer.
Pandemien førte til en økning i nye sykefraværstilfeller i alle aldersgrupper, fylker, næringer og yrker, viser analysen fra Nav. Samtid er det forskjeller som kan henge sammen med hvor mange som ble permittert eller mistet jobben, og hvor mange som har hatt hjemmekontor.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TIL EFTA-DOMSTOLEN: I november kommer Nav-saken opp for Efta-domstolen. Gorm Kallestad/NTB
Økonomisk insitament til sykmelding
Økonomiske vurderinger kan ha påvirket sykefraværet, ifølge Nav-analysen. Innretningen på de norske velferdsordningene kan gi et insitament til å bli sykmeldt.
En del kan ha opptjent rett til sykepenger, men ikke til dagpenger fordi det er strengere opptjeningskrav for å få dagpenger. Samtidig gir sykepenger høyere kompensasjon enn dagpenger.
Dermed kan enkelte som sto i fare for å bli permittert eller var i ferd med å miste jobben etter koronautbruddet, ha foretrukket en sykmelding, ifølge forfatterne av Nav-studien.
Økningen i fravær etter pandemiutbruddet var størst blant unge under 30 år.
Størst økning blant unge
Navs sykefraværstall viser at økningen i fravær etter pandemiutbruddet var størst blant unge under 30 år.
Forfatterne av Nav-studien mener det er litt overraskende, men de tror det kan henge sammen med at den yngste aldersgruppen ofte har arbeid som ikke kan utføres på hjemmekontor, eller arbeid der det er større risiko for smitte.
Det spiller muligens også en rolle at mange i denne aldersgruppen kan ha rett til sykepenger uten å ha rett til dagpenger, ifølge Nav-analysen.
Fordelt på næring, var økningen i sykefraværet etter koronautbruddet størst innen bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel. Dette er også næringer der mange tidlig ble permittert.
Lavest økning var det i undervisning og offentlig administrasjon, der man i stor grad gikk over til hjemmekontor.
Økning i andre diagnoser
I tillegg til de sykmeldte med koronadiagnoser, var det etter koronautbruddet også en dramatisk økning i antall nye sykefraværstilfeller med flere andre diagnoser.
Samtidig som det fra februar til april ble påbegynt drøyt 31.000 sykefraværstilfeller med diagnosen koronavirussykdom, var det om lag 30.000 nye sykefraværstilfeller med tre andre diagnoser knyttet til luftveislidelser og allmenne/uspesifiserte lidelser.
Dette er diagnoser som har vært lite brukt ved sykefravær tidligere, påpeker forfatterne av den nye Nav-analysen.
«Disse diagnosene har trolig blitt benyttet for personer som var i pålagt karantene, eller som engstet seg for å bli syke og kanskje tilhørte risikogruppene», skriver de i analysen.
