Depresjon kan gi færre år i arbeidslivet

Arbeidstakere med klare symptomer på depresjon kan få flere år kortere yrkeskarriere enn andre arbeidstakere. De har også større risiko for å bli langvarig arbeidsledige eller å bli langtidssykmeldt.

Det er blant konklusjonene i en ny studie fra Danmark. Studien er basert på en spørreundersøkelse blant nesten 12.000 danske arbeidstakere.

– Det er første gang det settes konkrete måneder og år på den tapte arbeidsmarkedstilknytningen.

Pionerstudie

Studien tallfester hvor stor betydning symptomer kan ha for frafall fra arbeidslivet. Eksempelvis kan symptomer på depresjon hos en kvinne i 40-årene bety at yrkeskarrieren blir forkortet med tre år.

– Det er første gang det settes konkrete måneder og år på den tapte arbeidsmarkedstilknytningen disse menneskene typisk opplever, og likeledes første gang man ser den overordnede betydningen av symptomer på depresjon på arbeidsmarkedet som helhet, sier forsker Jacob Pedersen til det danske Magasinet Arbejdsmiljø.

Pedersen er statistiker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark og en av forskerne bak den nye studien. NFA har samarbeidet om studien med Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i Norge, Aarhus Universitet og University of Groningen i Nederland.

– Vår undersøkelse peker på at det i høy grad både er behov for effektive intervensjoner for å forebygge symptomer på depresjon på arbeidsplassen og å hjelpe personer med symptomer på depresjon tilbake på arbeidsmarkedet, sier Pedersen.

(Artikkelen fortsetter under rammesaken.)

Et økende problem

Et økende antall danske arbeidstakere har symptomer på depresjon, skriver Arbejdsmiljø. Andelen av danske arbeidsgivere som oppgir symptomer på depresjon, har steget fra 8,5 prosent i 2012 til 11 prosent i 2018, ifølge tall fra NFA.

Danske arbeidstakere er ikke alene. Opp mot 17 prosent av arbeidstakere i EU rapporterer om symptomer på depresjon, ifølge det europeiske forskningsinstituttet Eurofound.

Symptomene kan blant annet være konsentrasjonsvansker, mangel på interesse for daglige gjøremål eller en følelse av at livet ikke er verdt å leve.

Arbeidsplassene spiller en rolle for å forebygge symptomer på depresjon.

Arbeidsplassen kan gjøre mye

Årsakene til depresjon kan ha sammenheng med ting som har skjedd langt tilbake i tid eller være knyttet til familien. Men selv om årsaken ikke ligger i forhold på jobben, er det mye ledere eller arbeidsmiljøansvarlige kan gjøre for at de ansatte kan fungere på arbeidsplassen, mener forskerne.

– Arbeidsplassene spiller en rolle for å forebygge symptomer på depresjon, sier psykolog og NFA-forsker Malene Friis Andersen til Arbejdsmiljø.

– Noe av det man bør være oppmerksom på, er om det er en fornuftig balanse mellom krav og ressurser. For eksempel kan man se på om det er gode kollegafellesskaper, rettferdighet og om lederne er utstyrt med rett kompetanse, påpeker hun.

For å kunne hjelpe en medarbeider med symptomer på depresjon, skal det inn på radaren at noe er galt.

For å hindre at medarbeidere med symptomer på depresjon blir sykmeldt eller slutter i jobb, må arbeidsplassen ta symptomene på alvor og støtte arbeidstakeren, sier Andersen.

– Noen arbeidsgivere vil kanskje føle at det er vanskelig å ta særlige hensyn fordi det er en produksjon som skal holdes i gang. Men ved å gjøre noe, reduserer man risikoen for at medarbeideren blir langvarig sykmeldt. Så det er bedre med arbeidstilpasninger i en kortere, avgrenset periode der personen kanskje leverer 70 prosent av hva han pleier, men kan bli i jobben fordi det blir tatt hensyn, sier hun.

Åpenhet er viktig

Man kan ikke ta det for gitt at medarbeidere forteller at de har det vanskelig, påpeker Malene Friis Andersen.

– For å kunne hjelpe en medarbeider med symptomer på depresjon, skal det inn på radaren at noe er galt. Hvis man ikke ser det, er det vanskelig å handle. Derfor bør man arbeide med å skape en kultur der man kan snakke om tingene. En kultur der det ikke er en «karrierebreaker» å si at man i en periode har det vanskelig. Medarbeideren må ikke være redd for å bli oppsagt eller stigmatisert som «det svake ledd», sier Andersen til Arbejdsmiljø.