Vil ha slutt på svingdørspasienter – etablerer 19 nye helsefellesskap

(Den opprinnelige artikkelen er utvidet og omskrevet.)

Med statsminister Erna Solberg (H) som vitne, undertegnet helseminister Bent Høie (H) og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS onsdag en avtale om den nye ordningen.

Ambisjonen er å bedre samarbeidet mellom helseforetakene, altså sykehusene og spesialisthelsetjenesten, og primærhelsetjenesten i kommunene.

Bestemme sammen

Hvert helsefellesskap vil omfatte et helseforetak og dets tilhørende kommuner. Her skal representanter fra sykehusene, kommunene, fastleger og pasienter sammen bestemme både strategi og retning for sitt geografiske område, utvikle tjenester og prosedyrer, samt dele informasjon om konkrete pasientforløp.

Helsefellesskapene er ett av hovedgrepene i Nasjonal helse- og sykehusplan som skal legges fram for Stortinget senere i høst. Hensikten er blant annet å hindre at pasienter blir kasteballer mellom sykehus og kommune. Det var også ambisjonen da de rødgrønne innførte den såkalte samhandlingsreformen for ti år siden.

– Flere regjeringer har forsøkt å få sykehus og kommuner til å samarbeide bedre om pasientene, uten å lykkes. De ser for ofte på hverandre som parter og ikke partnere. Det endrer vi nå, sier Solberg.

I første omgang skal fire pasientgrupper prioriteres: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer, eldre og personer med flere kroniske lidelser.

Det har vært for stort fokus på penger og avtaler i stedet for på pasienten.

Erkjenner svikt

Både i 2016 og 2017 fikk regjeringen skarp kritikk av Riksrevisjonen for svak oppfølging av samhandlingsreformen. De nye helsefellesskapene er delvis et resultat av kritikken, sier Solberg, som erkjenner at systemet har sviktet.

– Det har vært for stort fokus på penger og avtaler i stedet for på pasienten. Sånn skal vi ikke ha det, slår hun fast.

Høie sier til NTB at regjeringen i lang tid har forsøkt å gjøre noe med de virkemidlene som lå i reformen, uten å oppnå de ønskede resultatene.

– Derfor måtte vi tenke helt nytt, sier helseministeren, som har jobbet med planen om helsefellesskap i et drøyt år.

Krangler om regningen

Problemet med svingdørspasienter skyldes ofte at sykehusene og kommunene flytter pasientene mellom seg for å slippe å ta regningen. I sommer avslørte VG at en 90 år gammel, døende kvinne ble flyttet tre ganger det siste døgnet hun levde.

På spørsmål fra NTB om hvordan den nye ordningen vil endre på dette, svarer Høie:

– Alternativet var at de ikke skulle ha hver sin pengesekk, men at staten skulle tatt alt sammen. Men det tror vi ville gitt et dårligere helsetilbud. Å etablere helsefellesskap der man utvikler tjenestene sammen, ansikt til ansikt, er løsningen, slår han fast.

– Da går man inn med de pengene man har og ser hvordan man kan få mest helse for dem, i stedet for å krangle om regningen seg imellom, sier Høie.

Kommunene har ofte ment at samarbeidet ikke har fungert godt nok.

Mer makt til kommunene

KS' styreleder peker på at den nye avtalen vil gi kommunene en større rolle i utviklingen og utformingen av helsetjenesten.

– Kommunene har ofte ment at samarbeidet ikke har fungert godt nok. De opplever at det er sykehusene som har hatt definisjonsmakten. Nå blir de likeverdige partnere, sier Helgesen til NTB.