UTSATT: Regjeringen lover at den varslede pårørendestrategien kommer i løpet av våren 2020. Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at pårørende skal føle seg verdsatt for den innsatsen de gjør.
iStock
Regjeringens pårørendestrategi er utsatt
Anita Vatland er daglig leder i Pårørendealliansen, og hun har ventet lenge på at strategien skal bli klar.
Hun har snart brukt opp tålmodigheten, men ble likevel ikke direkte overrasket over at regjeringen brøt løftet om å lansere en pårørendestrategi i 2019.
– Vi hadde et møte med departementet i november, og da var de veldig vage på dato. Dette arbeidet går definitivt ikke fort nok, men vi må bare håpe det betyr at de de gjør en grundig jobb, sier Vatland til Velferd.no.
I en oppdatert uttalelse fra regjeringen, står det at årsaken til utsettelsen er at strategien nå skal slåes sammen med en påfølgende handlingsplan.
Lanseringsdato er våren 2020.
Omsorg verdt 40 milliarder
En pårørendestrategi, som ifølge regjeringen skal legge til rette for å kunne kombinere jobb og omsorg før sine nære, har vært etterlyst av flere.
Beregninger fra Pårørendealliansen viser at det årlig er rundt 800.000 pårørende i Norge. Ifølge Statistisk Sentralbyrå bidrar disse med arbeid i hjemmet som tilsvarer minst 110.000 årsverk.
Dette er verdifullt arbeid, på flere måter.
Det haster å få på plass en god pårørendepolitikk.
Legger man til grunn lønnen til en helsefagarbeider, har omsorgsoppgavene som de pårørende utfører, en prislapp på rundt 40 milliarder kroner. Dette er omtrent halvparten av det kommunene selv stiller opp med.
Samtidig ser man at det å være pårørende er så krevende at mange blir syke av det. Vatland kaller dette er paradoks.
– Det snakkes stadig om at vi må få ned sykefraværet, og her har vi en stor gruppe mennesker som trenger løsninger kjapt. Jeg tror det hadde vært enkelt å få redusert noe av dette fraværet, sier hun.
Savner gode løsninger
Er man hjemme fra jobben med sykt barn i dag, har man i løpet av et år krav på ti fraværsdager med lønn. Er det derimot snakk om andre syke pårørende, som foreldre eller partner, har man i utgangspunktet kun krav på ti dager ulønnet permisjon.
Dermed ender mange pårørende med å ta ut egen fri først, før det eventuelt ender i sykemelding.
UTÅLMODIG: Anita Vatland i Pårørendealliansen, mener det haster å få på plass gode løsninger for de pårørende. Hun tror det er enkelt å få redusert sykefraværet i denne gruppen, som per i dag er svært høyt. (Foto: Lena Gundersby Gravdal)
– Derfor haster det å få på plass en god pårørendepolitikk, sier Vatland.
Hun er sikker på dette er lavthengende frukt, og at dersom regjeringen hadde lagt til rette for bedre løsninger for omsorgsfravær, ville folk ha kommet raskere tilbake i jobb igjen.
– Det er åpenbart mer lønnsomt å beholde pårørende som skattebetalere, enn at de skal ende opp sykemeldte i lang tid, utdyper Vatland.
Flere pleier egne pårørende
Nye tall fra Nav viser at det er flere enn før som mottar pleiepenger for å ta seg av egne pårørende før et forventet dødsfall. Samtidig er sykefraværet i denne gruppen svært høyt, som Velferd.no skrev om i desember.
Vatland syns det er trist at det er sånn, men mener samtidig det er positivt med offisielle tall.
– Det er bra å få bekreftet med statistikk det vi allerede har sagt i langt tid. Uten slike tall blir det fort mye synsing fra vår side, og det kommer vi ikke så langt med, påpeker hun.
Pårørendealliansen etterlyser nå bedre oppfølging av disse tallene over tid, for å undersøke hvilke konsekvenser den gjeldende politikken faktisk har for folks liv.
Vatland understreker at samfunnet er nødt til å anerkjenne at all omsorg er like samfunnsviktig.
– Per i dag er det vanskelig å få aksept for fravær på jobben som skyldes at man for eksempel skal ta seg av eldre familiemedlemmer, i forhold til forståelsen de aller fleste møter dersom de må være hjemme med syke barn. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sier hun.
Departementet tar det på alvor
Statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet forsikrer i en e-post til Velferd.no at regjeringen tar arbeidet med pårørendestrategien på største alvor.
Hun forklarer sammenslåingen av strategien og handlingsplanen slik:
– Det er fordi vi ønsker en enda mer konkret plan for hvordan vi kan gi pårørende god støtte og omsorg. Vi håper de skal oppleve at den fantastiske innsatsen de gjør, settes pris på, sier Bramo.
Mange pårørende etterlyser å føle seg sett, hørt og møtt med respekt.
Samtidig er det ingen tvil om at arbeidet er omfattende.
STRATEGIEN KOMMER: Anne Bramo har forståelse for at mange pårørende er utålmodige. (Foto: Regjeringen)
Strategien skal favne alle pårørende, uavhengig av alder, livssituasjon og diagnose. Regjeringen har også mottatt over 300 innspill fra pårørende selv til hvordan strategien bør utformes.
Mange pårørende etterlyser nettopp det å føle seg sett, hørt og møtt med respekt, ifølge Bramo.
Hun forsikrer at de samarbeider tett med pårørende- og brukerorganisasjoner, i tillegg til andre departementer.
Statssekretæren legger heller ikke skjul på at det har gått lang tid, og forstår godt at mange pårørende er utålmodige.
– Men strategiplanen kommer nå våren 2020, lover hun.
Flere skal behandles hjemme
I november la helseminister Bent Høie frem Norges første nasjonale sykehusplan.
Her ble det lagt særlig vekt på at fremover må flere pasienter få muligheten til å motta behandling hjemme, i stedet for i sykehus. Kreftsyke og pasienter med nyresvikt ble trukket frem som eksempler på dette.
Også statssekretær Bramo viser til det samme, og begrunner at de derfor må finne gode løsninger slik at pårørende kan bidra inn i dette – men uten å slite seg ut.
Vatland i Pårørendealliansen mener derimot det underkommuniseres at den hjemmebaserte omsorgen i stor grad baserer seg på en forventning om at det skal være noen andre hjemme, i tillegg til pasienten som skal få behandling.
– Her er vi avhengig av at flere departementer samarbeider, slik at det legges opp til gode løsninger for dette i den kommende strategien. Man kan ikke bare «forvente» at folk stiller opp på denne måten, sier hun.
(Saken fortsetter under bildet)
NY FOLKEHELSEMINISTER: Terje Søviknes overtok som eldre- og folkehelseminsiter i desember. Han er den tredje folkehelseministeren i rekken. Sylvi Lishthaug (t.h) hadde jobben i åtte måneder. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)
Hyppig bytte av folkehelseminister
18. desember ble Terje Søviknes fra Fremskrittspartiet presentert som ny eldre- og folkehelseminister. Han overtar ansvaret etter partikollega Sylvi Listhaug, som kun hadde statsrådsposten i om lag åtte måneder.
Vatland tror likevel ikke det er de stadige byttene av folkehelseminister som er årsaken til at pårørendestrategien er så forsinket.
– Kanskje oppgaven var litt større enn de trodde, det er mange departementer som må samarbeide og mye som må komme på plass.
Nå ser hun fremover, og forbereder seg på å samarbeide også med Søviknes.
– Det er positivt at han har fersk kommunepolitikererfaring, og kjenner til utfordringsbildet som er i mange kommuner. Vi har allerede bedt om et møte. Nå kan de ikke forvente at vi godtar flere utsettelser, sier Vatland.
