ANNEN INNGANG:I masteroppgaven «Assistent i BPA-ordningen. Med lua i hånda?» ser Gine Syljeset Skurdal og Per Ingar Enger ved Høgskolen i Innlandet, på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra assistentens perspektiv.
Dreamstime
Isolerte assistenter risikerer å bli utnyttet
I masteroppgaven «Assistent i BPA-ordningen. Med lua i hånda?» ser Gine Syljeset Skurdal og Per Ingar Enger ved Høgskolen i Innlandet på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra assistentens perspektiv.
Det de fant, overrasket dem.
– Vi hadde ikke forventet at ordningen skulle være så lite organisert. Det mest alvorlige er at offentlige midler går til en ordning hvor det legges til rette for at de ansatte kan isoleres og bli sårbare, og til slutt utnyttes, sier Per Ingar Enger til Velferd.no.
Skurdal og Enger forteller at de ikke har klart å finne noen andre som har undersøkt hvordan assistentene som jobber i BPA-ordningen faktisk har det. Begge hevder at samfunnsdebatten er veldig ensidig.
– Når det snakkes om brukerstyrt personlig assistanse, så er det nesten utelukkende med tanke på den funksjonshemmedes behov, sier Enger.
Brukerstyrt personlig assistanse
- BPA er en lovfestet rettighet for funksjonshemmede med assistansebehov.
- Det skiller seg fra mer tradisjonelle tjenester ved at det er personen med funksjonsnedsettelse som selv bestemmer hvordan assistansen skal være.
- Formålet er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.
Kontrakter fører til isolering
I sin oppgave peker Skurdal og Enger på store svakheter med ordningen. I hovedsak dreier det seg om arbeidsforholdene og sikkerheten til de ansatte. Enger forteller at de ikke fant noen forskjell mellom private leverandører og kommunal organisering.
Assistentene var svært ensomme i arbeidshverdagen, og mange savnet muligheten til å diskutere jobben med andre kollegaer, eller få tilbakemeldinger.
En respondent uttaler følgende:
«(…) det savner jeg jo egentlig (…) for det er jo mye du kanskje kan lure på om du kunne ha gjort annerledes og hva andre gjør i sånne sitasjoner.»
Ifølge Enger hadde mange også en streng taushetsplikt å forholde seg til.
ENSIDIG: Når det snakkes om BPA, er det nesten utelukkende med tanke på den funksjonshemmedes behov, sier Per Ingar Enger (Foto: Privat)
– Dette ble i kontraktene begrunnet med den funksjonshemmedes rett til privatliv, forteller han.
En respondent sier om taushetsplikten:
«(…) det er veldig strengt at du har ikke lov til å prate med en annen assistent angående bruker. Så selv om vi er ansatt på samme sted så har vi ikke lov til å diskutere bruker.»
Kommunal plikt
Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som i utgangspunktet er beregnet på personer med omfattende bistandsbehov, heter det i veilederen fra Helsedirektoratet. Ordningen handler først og fremst om myndiggjøring av den funksjonshemmede, slik at de kan leve fullverdige liv.
Kommunene har etter 2015 også plikt til å tilby ordningen til alle som trenger den. Likevel er det mange kommuner som ikke makter å anvende BPA i tråd med lovgivningen.
Flere kommuner er også helt uten et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse.
«Når tjenestene organiseres som en BPA-ordning er det brukeren selv, (…) som organiserer og leder arbeidet med assistentene» heter det videre i veilederen.
Ifølge Skurdal og Enger er det denne dobbeltrollen som skaper utfordringer.
KJEMI ER NØKKELSEN: I undersøkelsen fant Gine Skurdal og Enger at assistentene i hovedsak ansettes på bakgrunn av kjemi med den funksjonshemmede, heller enn en formell kompetanse. (Foto: Privat)
– Selv om den funksjonshemmede får rollen som arbeidsleder, er det likevel få eller ingen formelle krav til vedkommende sin lederkompetanse. Å være en god leder må læres. Det er lite som tilsier at funksjonshemmede automatisk vet hvordan det gjøres, like lite som alle andre, sier Enger.
Kjemi er viktig
I undersøkelsen fant Skurdal og Enger at assistentene i hovedsak ansettes på bakgrunn av kjemi med den funksjonshemmede, heller enn en formell kompetanse. Dette gjør assistentene særlig sårbare, hevder de.
En av respondentene uttaler følgende:
«Det er første bud. (…) Kommer man ikke overens og har en god tone med arbeidsleder, så kan du rett og slett drite i hele jobben. Da må du finne deg en ny arbeidsleder …»
En annen sier dette:
«(…) går du ikke overens så får du en veldig tøff hverdag.»
Enger påpeker at dette fører til usikkerhet for den ansatte assistenten.
– Kjemi er nøkkelen til suksess. Mangler den, har flere opplevd å få færre arbeidstimer eller å bli skjøvet helt ut. Den funksjonshemmede er tildelt er visst antall timer med BPA, og sjonglerer dermed assistene sine etter sitt eget behov, sier Enger.
To behov møtes
I veilederen fra Helsedirektoratet står det følgende om hvordan BPA kan organiseres:
«Arbeidslederen kan, innenfor rammen av vedtaket, i prinsippet styre hvilke oppgaver assistenten skal utføre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis.»
Skurdal og Enger tror ordningen med BPA blir problematisk, fordi det er to behov som møtes.
– Det ene er nærmest total frihet for den funksjonshemmede, det andre er arbeidstakerens rettigheter og plikter etter norsk lov, sier Enger.
Flere av assistentene opplevde at de jevnlig måtte forhandle med arbeidslederen sin om egne rettigheter.
Enger mener dette legger til rette for utnytting.
– Det blir vanskelig for arbeidstakeren å kreve sine egne rettigheter, fordi disse kravene samtidig kan hevdes å hemme friheten til den funksjonshemmede, sier han.
I undersøkelsen kommer det også frem at flere av assistentene opplevde at de jevnlig måtte forhandle med arbeidslederen sin om egne rettigheter. Flere ble også bedt om å jobbe gratis, eller fikk endret arbeidstiden på kort varsel.
En respondent forteller:
«Det var ganske mye overtid. Det var bestandig noe som kom til. Som gjorde at man ble lenger på jobb, da, som regel. Da gikk det jo litt utover mitt familieliv (…).»
Lederutdanning er essensielt
Kampen for å få brukerstyrt personlig assistanse inn som en rettighet i Norge, har vært lang.
Helt fremst i førstelinjen står Uloba – Independent Living Norge. De er en ideell organisasjon, drevet av og for funksjonshemmede. Uloba tilrettelegger også for BPA. En tredel av alle som har BPA i Norge, får det gjennom Uloba, ifølge organisasjonens nettside.
Visegeneralsekretær i Uloba, Ståle Bratlie, har fått med seg konklusjonen i masteroppgaven. Han forteller til Velferd.no at mange funksjonshemmede reagerer kraftig på det som kommer frem.
– Vi i Uloba har hele veien vektlagt viktigheten av lederopplæring for dem som får vedtak om BPA. Som funksjonshemmet må du ta et lederansvar i hverdagen for å realisere din egen frihet. Uten en velfungerende ledelse fungerer ikke assistansen, understreker han.
Lite grunnlag
Bratlie er også kritisk til at oppgaven er basert på kun sju respondenter.
KRISTISK: Visegeneralsekretær i Uloba Ståle Bratlie, er blant annet kritisk til at masteroppgaven er basert på så få respondenter. (Foto: Uloba)
I tillegg kaller han det merkelig at Skurdal og Enger ikke har vært i kontakt med Uloba i arbeidet med oppgaven, med tanke på at de er Norges største aktør innen BPA.
– Hadde de gått i dialog med oss hadde de forstått hvor mye vi vektlegger relasjonen mellom arbeidsgiver og assistent. Vi har ordninger på plass dersom noe skulle oppstå, sier visegeneralsekretæren.
Bratlie trekker frem at Uloba og Fagforbundet i 2014 etablerte en egen BPA-tariff, og at det i år også er inngått avtale om pensjonsgrunnlag fra første opptjente krone for assistentene.
Uloba har også oversikt over hvor mange timer med assistanse den enkelte arbeidsleder har igjen til enhver tid. Skulle noen nærme seg grensen, eller bruke for mye, er det rutiner på plass, forsikrer Bratlie.
Foreslår endringer
I dag er BPA organisert under Helse- og omsorgstjenesteloven. Det mener Uloba er et problem, fordi det gjør at kommunene ser på assistanse som en helse- og omsorgsoppgave.
Dette er også noe av kritikken mot masteroppgaven til Skurdal og Enger.
– Jeg opplever at de sammenligner BPA med en vanlig helsetjeneste der kommunen gjøres ansvarlig – dette blir et helt galt premiss. BPA er et likestillingsverktøy, sier Bratlie.
Hvis denne masteroppgaven kan bidra til å sette søkelys på behovet for et krav om en slik lederopplæring, er vi fornøyd.
Han er samtidig rask med å understreke at Uloba syns det er positivt med oppmerksomhet rundt arbeidsforholdene til assistentene. I Uloba inngår nemlig lederopplæring for funksjonshemmede som en del av det å få BPA.
Bratlie forteller at når kommunene ser på BPA som en helsetjeneste på lik linje med for eksempel hjemmetjenester, prøver de ofte å kutte på pris - da ryker fort lederutdanningen.
– Hvis denne masteroppgaven kan bidra til å sette søkelys på behovet for et krav om en slik lederopplæring, er vi fornøyd, sier han.
- Les også: Erstatter personlige assistenter med hjemmehjelp: De springer ut døra så fort de har vært innom
Skal evalueres
NRK Brennpunkt kunne 4. september fortelle at det bare er rundt 3.500 av de rundt 14.500 som har krav på personlig assistanse, som får det.
Dette til tross for at kommunen har fått flere hundre millioner kroner for å betale for BPA.
Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug setter nå ned et utvalg som skal se på hvordan ordningen fungerer, og om det bør gjøres justeringer. Per Ingar Enger håper politikerne også tar arbeidsforholdene til assistentene med i den vurderingen.
– Vi er ikke imot BPA-ordningen, eller ute etter å ødelegge for noen. Det vi er opptatt av er at når det offentlige betaler, så må man også sørge for at norske lover og regler blir fulgt, sier Enger.
Også Uloba ønsker endringer velkommen.
– Det bør stilles reelle krav til kommunene om å få lederopplæring systematisk inn når noen får innvilget BPA. I tillegg må ordningen flyttes ut av helselovverket. Så lenge man opprettholder BPA som en helsetjeneste, vil disse debattene dukke opp, sier Bratlie.
