ENDRET OPPLEGGET: På Sunnaas har de justert sitt program som følge av denne og andre studier, som viser at korte intenvensjoner ikke har ønsket effekt ved sykefravær.
Dreamstime
Ikke raskere tilbake med «Raskere tilbake»
Ordningen «Raskere tilbake» har omfattet arbeidsrettede tiltak mot personer som er sykemeldt, eller står i fare for å bli det.
Målet har vært å forebygge eller hindre at dette sykefraværet blir lengre enn nødvendig.
Studien som er gjennomført på Sunnaas, er en del av doktorgradsarbeidet til Dag Brekke, «Evaluation of the project Rapid Return to Work». Den tar for seg sykemeldte med muskel-/skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.
De sykemeldte ble delt inn i en studiegruppe og en kontrollgruppe.
Resultatene etter tre år viser at færre av de langtidssykemeldte som var en del av Raskere tilbake-opplegget var i jobb, sammenlignet med kontrollgruppen.
Endrer opplegget
Forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus Johan Stanghelle, forteller at Sunnaas har justert sitt program som følge av denne og andre studier.
ARBEIDSRETTET: Johan Stanghelle sier opplegget på Sunnaas nå har mer arbeidstrening. (Foto: UiO)
– Det er nå mer kontakt med ulike arbeidsplasser, og også mer arbeidstrening i stedet for ulike medisinske treningsprinsipper, sier Stanghelle til Velferd.no.
Myndighetene har brukt mye penger på «Raskere tilbake», men la om hele ordningen fra 1. januar i fjor. Da ble midlene overført til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger. Målet med endringen var å gi et mer likeverdig tilbud til alle.
Stanghelle etterlyser likevel at myndighetene bevilger midler til og til evalueri av metoden.
– Det er ganske utrolig å bruke så mye penger på ulike tiltak i form av dette prosjektet som myndighetene gjør, uten å samtidig kreve en evaluering av om det de bruker penger på faktisk har effekt, sier Stanghelle.
Krevende pasientgruppe
Å få langtidssykemeldte tilbake i jobb er en vanskelig oppgave, mener forskningsdirektøren, og er et problem ingen har noen god løsning på.
– Dette er en stor og sammensatt pasientgruppe, som man ikke helt vet hva man skal gjøre med, sier han.
«Brief intervention» ble først omtalt i 1983. Det er mest kjent som et kortvarig tiltak innen rusomsorgen, men lite er skrevet om metoden anvendt i andre sammenhenger.
– Det er lite forskningsmessig støtte for at metoden med korte intervensjoner øker returen til arbeidslivet, mer enn annen type behandling. Kort oppsummert tyder studien til Brekke på at metoden blir altfor medisinsk, understreker Stanghelle.
Konklusjonen sår en mistanke om at det er noe som ikke fungerer.
Imidlertid kan nok Brekkes doktorarbeid også tolkes mer positivt, tilføyer han.
– Hans kontrollgruppe var sannsynligvis i utgangspunktet bedre enn kontrollgruppen, og studien var således ikke såkalt randomisert, dvs. at loddtrekning skulle avgjøre hvilken gruppe man kom i.
Har ikke hele svaret
Studien har ikke funnet hele svaret på hvorfor metoden med korte intervensjoner ikke fungerer. Det svaret mener Stanghelle det er opp til myndighetene å finne.
– Konklusjonen sår en mistanke om at det er noe som ikke fungerer. Når det brukes så mange millioner er det uforståelig for meg at man ikke vil finne ut mer, sier han.
Samtidig påpeker Stanghelle at pasientene som hadde vært med i «Raskere tilbake», var fornøyde med tilbudet de hadde fått, og følte seg tatt på alvor. De fikk en grundig utredning av hvor de hadde vondt, og hvorfor.
– Men derfra til å oppmuntre tilbake til arbeid er det et stykke frem, sier han.
