LEGE RETT HJEM: Med nye, digitale løsninger er det mulig å gjennomføre en legetime uten å møte opp på legekontoret. Men hos mange av de private aktørene koster timen over dobbelt så mye som hos fastlegen.
Lena Gundersby Gravdal
– Digitale leger bidrar til et todelt helsevesen
Nye, digitale helsetjenester som Kry, Lommelegen og Dr Dropin gjør det mulig å få snakke med en lage raskt. Du trenger ikke å reise til noe legekontor, og for rundt 600.000 nordmenn som har privat helseforsikring, koster det heller ingenting.
Nettopp dette med de private helseforsikringene bekymrer medieviter og spaltist i Dagens Næringsliv, Ida Aalen. Aalen er også produktsjef i selskapet Confrere, som tilbyr videoløsninger både til private aktører og fastleger.
Hun mener utviklingen av de private, digitale legene bidrar til et todelt helsevesen.
– En videotime koster 350 kroner, mot 160 kroner for et besøk hos fastlegen. En liten forskjell for noen, som kan være stor for andre. Denne ulikheten forsterkes av at mange har digitale legetjenester inkludert i en helseforsikring de har gjennom en god betalt jobb, sier Aalen til Velferd.no.
NEGATIV TODELING: Ida Aalen mener også fastlegene må komme på banen med videokonsultasjoner. (Foto: privat)
Relasjonen er fundamentet
Aalen er også kritisk til at de digitale legetjenestene rokker ved det hun mener er fundamentet i fastlegeordningen – nemlig kontinuitet.
– Fastlegens jobb er å se helheten. Hvis mange etter hvert benytter seg av engangslegene for småting, kan fastlegen miste vesentlig informasjon om pasienten, påpeker hun.
Aalen frykter nemlig at mange dropper å informere fastlegen sin om besøket hos videolegen, fordi man tenker at det ikke er relevant eller alvorlig nok. På den måten mister fastlegen noe av overblikket, mener hun.
– Kanskje hadde fastlegen sett et mønster som du som pasient ikke ser, sier Aalen.
For det er begrenset hva en lege kan hjelpe til med over video. Lette infeksjoner som urinveisinfeksjon og øyekatarr, samt fornyelser av resepter og hjelp med prevensjon er ting de digitale legene selv lister opp at de kan bistå med.
Truer finansieringen
Aalen mener denne begrensningen fører til at nettlegene får mange av de friskeste pasientene. Noe hun på sikt frykter har potensial til å undergrave hele finansieringsmodellen for fastlegeordningen.
– Kort fortalt er det jo noen oppgaver fastlegene utfører som de får overbetalt for, og så er det enkelte ting som er underbetalt. På sikt skal dette jevne seg ut, men dersom de friskeste pasientene forsvinner, kan det bli et problem, tror Aalen.
Hvis mange benytter seg av engangslegene for småting, kan fastlegen miste vesentlig informasjon om pasienten
Denne bekymringen får støtte av Petter Brelin, som er leder i Norsk forening for allmennmedisin.
BEGRENSET: Petter Brelin mener videokonsultasjoner kan ha noe for seg i gitte situasjoner, men mener likevel nytten er noe begrenset. (Foto: Privat)
– I dag er helsevesenet bygget opp solidarisk, slik at de som bruker helsetjenestene lite, til en viss grad betaler for dem som bruker dem mye, sier han til Velferd.no.
Denne solidariteten mener Brelin kan bli truet, dersom de pasientene som sjelden er hos legen, har god helse og er i jobb, forsvinner til de private aktørene. Han viser til Storbritannia, der 90 prosent av de over 50.000 brukerne av den digitale legetjenesten «GP at hand», har god helse og er i jobb.
Digitale legevakter i kommunene
Dette premisset blir kontant avvist av Liselotte Lunde, som er kommunikasjonssjef hos den digitale aktøren Kry.
– Vi har ingen interesse av å ta over for fastlegene, men det er heller ingen tvil om at ordningen i dag har en del utfordringer, særlig knyttet til tilgjengelighet, sier Lunde til Velferd.no.
Hun mener Kry kommer inn som et supplement til dagens fastlegeordning, og at man derfor må se på hvordan denne er organisert.
– Hvis det er slik at det truer finansieringsmodellen til fastlegene at de «lette» pasientene forsvinner til oss, så må man se på finansieringssystemet på nytt. Jeg mener dette er mulig å løse ved å betale fastlegene mer for de oppgavene som tar lengere tid, sier Lunde.
VIL LEVERE TIL ALLE: Liselotte Lunde i Kry er helt klar på at de ønsker å levere tjenester i det offentlige, men at de per i dag ikke får lov til det. (Foto: Kry)
På sikt er målet til å Kry å få levere helsetjenester i det offentlige, men veien dit er lang.
– Vi ønsker å etablerer oss som digitale legevakter i kommunene, men slik som helsetjenesten er organisert i dag, er det så godt som helt stengt for private aktører, påpeker hun.
Ifølge Lunde er det dette som bidrar til todelingen.
– Kry ønsker ikke denne todelingen som nå oppstår. Vi har som mål å levere helsetjenester til alle, ikke bare de med privat helseforsikring, sier hun.
De private aktørene må ikke få muligheten til å skumme fløten av fastlegeordningen
Video er kommet for å bli
Én ting som både Aalen, Brelin og Lunde er enige om, er at videokonsultasjoner ikke kommer til å forsvinne med det første.
Brelin i Norsk forening for allmennmedisin er helt klar på at fastlegene må ta del i den teknologiske utviklingen. Han mener videokonsultasjoner kan fungere i visse situasjoner, og han støtter at fastlegene tar dette i bruk.
– Som i oppfølging av kroniske syke som diabetes- eller hjertepasienter, for folk som blir syke på ferie og derfor trenger å snakke med legen, eller til kunnskapsutveksling mellom helsepersonell, gjerne også med pasienten i rommet, sier Brelin.
Lunde i Kry tror det vi har sett til nå, bare er starten.
– Fremover vil det komme mange nye typer digitale helsetjenester, og all innovasjon starter i det private, sier hun.
Aalen tror ikke hele fastlegeordningen står og faller på om også de tilbyr videokonsultasjoner, men mener likevel de bør gjøre det.
– Når det finnes private aktører som dekker dette behovet, er det riktig at fastlegene også tilbyr dette. Hvis ikke vil de private aktørene ha muligheten til å skumme fløten av fastlegeordningen, sier hun.
