BRA MED BEGGE DELER: Tidligere studier har konkludert med at pasientene som fikk både kreftbehandling og lindrende behandling, ble mindre deprimerte, fikk bedre livskvalitet og levde lenger enn pasientene i kontrollgruppen.
Dreamstime
Lindrende behandling kan bedre kreftomsorgen
Prosjektet «Orkdalsmodellen – samhandling for bedre kreftomsorg», ble startet opp i 2013 og skal avsluttes ved nyttår 2019. Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet St. Olavs hospital, Kreftklinikken, Orkdal sjukehus og 13 kommuner i Orkdalsregionen.
Prosjektet går ut på å kombinere ordinær kreftbehandling med lindrende (palliativ) behandling.
Ifølge prosjektleder Anne-Tove Brenne er det mye å hente på det.
– Vi mener og håper at Orkdalsmodellen kan sette en ny nasjonal standard for kreftomsorgen, sier hun til Velferd.
Pasientene får det bedre
Lindrende behandling handler om å støtte både pasienten og de pårørende i størst mulig grad.
LEDER: Anne-Tove Brenne leder prosjektet, og håper palliasjon blir vanligere sammen med kreftbehandling fremover. (Foto: TiTT Melhus)
Det kan dreie seg om alt fra samtaler med en psykolog eller prest, til rådgivning med en sosionom, øvelser med en fysioterapeut eller smertelindring.
Palliativ behandling går ut på å kartlegge hvilke behov den syke eller de pårørende har, før det settes inn konkrete tiltak basert på det man finner. Å la denne tverrfaglige behandlingen gå hånd-i-hånd med mer tradisjonell kreftbehandling, har vist seg å bedre kreftomsorgen, forteller Brenne.
– Tidligere studier har konkludert med at pasientene som mottok begge deler ble mindre deprimerte, fikk bedre livskvalitet og også levde lenger enn pasientene i kontrollgruppen, sier hun.
Ikke standard i dag
Til tross for at flere studier bekrefter det samme, er det ikke tradisjon for å gi lindrende behandling samtidig med mer tradisjonell kreftbehandling ved norske sykehus i dag.
Brenne tror mye av årsaken til det, er at faget palliasjon er såpass nytt.
– Lindrende behandling har kommet gradvis de siste 25 årene på alle store sykehus, og parallelt med det har kreftbehandlingen også hatt en formidabel utvikling. Likevel har de to behandlingsformene stort sett vært knyttet til to ulike avdelinger, påpeker hun.
Skal det fungerer i praksis å gi begge behandlingsformene samtidig, kreves det dermed samarbeid på tvers. Brenne understreker at det da er viktig å ha ett felles mål for pasienten, i tillegg trengs det et godt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.
– De siste ti årene har man blitt mer bevisst på hva lindrende behandling kan bidra med.
Det er ingen motsetning mellom det å få kreftbehandling og lindrende behandling
Økende krav til kreftomsorgen
Flere og flere får kreft, og flere vil også leve lengre med kreftsykdommen sin i årene som kommer.
Dette skjerper kravene til fremtidens kreftomsorg, og er også bakgrunnen for prosjektet som nå nærmer seg slutten. Resultatene vil ikke være klare før i 2020, men Brenne mener de har sett at prosjektet fungerer etter hensikten.
– Vi mener vi har lyktes i den kliniske praksisen ved å gi mange kreftsyke et godt sykdomsforløp på slutten av livet, sier hun.
Et av spørsmålene pasientene har fått når de har deltatt i studien, er hvor de ønsker å dø. Flertallet svarer at de ønsker å dø hjemme, noe som også samsvarer med internasjonale studer.
Derfor var hovedmålsettingen til prosjektet nettopp at flere av pasientene skulle få mer tid hjemme.
- Les også: Kreftomsorg: Hele forløpet er i utakt
Nyttig også ved andre diagnoser
Lindrende behandling har tradisjonelt sett vært tett knyttet til kreftpasienter med en uhelbredelig diagnose, «hvor det ikke er mer å gjøre», som Brenne beskriver det.
Men det trenger ikke å være sånn.
– Det er ingen motsetning mellom det å få kreftbehandling og lindrende behandling. Pasienten styrer selv hva de opplever å ha behov for, og så må vi ha ressursene til å sette i verk det som trengs, sier Brenne.
Derfor mener prosjektlederen at behandlingsformen har stor nytteverdi også for andre sykdommer. Hun trekker frem barnemedisin, nevrologiske sykdommer og hjerte- og lungesykdommer som eksempler.
– Jeg håper prosjektet vårt kan gi erfaringer som andre kan ta nytte av, både innen kreftbehandling men også på andre områder.
