OPPSØKENDE: For at flere eldre skal klare å bo hjemme lenger, må kommunene prioritere å forebygge, mener førsteamanuensis Mette Tøien.
Frank May/NTB Scanpix
Kun et fåtall eldre får forebyggende hjemmebesøk
Norske kommuner er pålagt å fremme helse og forebygge sykdom hos innbyggerne sine, men de kan selv velge hvordan de vil gjøre dette. Ifølge førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Mette Tøien, går denne friheten ofte ut over de forebyggende tilbudene til eldre.
I sitt doktorgradsarbeid har Tøien undersøkt hvilken nytte årlig oppfølging med forebyggende hjemmebesøk hos eldre hadde i en kommune. Hun har snakket både med de som bruker tjenesten, samt med sykepleierne som jobber med det forebyggende arbeidet.
ØNSKER FLERE FOREBYGGENDE TEAM: Førsteamanuensis Mette Tøien har undersøkt effekten av forebyggende hjemmebesøk. (Foto: Privat)
Resultatene viser at forebyggende hjemmebesøk blant annet kan bidra til økt trygghet for de eldre, økt evne til å ta vare på seg selv og ha gode liv i eget hjem lenger. Men det er ett premiss som må være på plass for at dette skal skje.
– Det er viktig å komme i kontakt med de eldre før de blir pleietrengende. Jo tidligere man kommer inn, desto bedre sjanse har man for å forebygge og få resultater, sier Tøien til Velferd.no.
Kaller tjenesten et virvar
Forebyggende hjemmebesøk ble startet opp som tjeneste for 20 år siden, men er langt fra en etablert praksis i alle kommuner. I doktorgradsarbeidet til Tøien går det frem at kun rundt en tredjedel av kommunen har et slikt tilbud.
Tilbudet er heller ikke likt i de ulike kommunene, noe Tøien kaller problematisk.
– Hva som helst kan kalles for et forebyggende hjemmebesøk, for tjenesten har ingen oppskrift som kommunene må følge. Forskjellen mellom ett enkelt besøk og lengre oppfølging over tid er samtidig veldig stor, sier hun.
Tøien mener tjenesten fremstår som et virvar, som det er vanskelig å få oversikt over.
– Skal tjenesten fungere godt, må de eldre bli fulgt opp mer enn én gang, og av samme person, slik at de får mulighet til å utvikle et tillitsforhold. På den måten får de eldre tilgang på kunnskap, støtte og veiledning gjennom aldringsprosessen, understreker hun.
Hvis kommunen ikke klarer å se helheten, så ryker tilbudet.
Ønske om mer forebygging
Til tross for at tjenesten kan fremstå som uoversiktlig, har regjeringen gjort flere ting for å fremme nyetableringer av forebyggende team.
I 2016 ble det sendt ut et rundskriv til alle kommunene, med oppfordring om å etablere tjenesten. I 2017 publiserte også Helsedirektoratet en oppdatert veileder om hvordan forebyggende hjemmebesøk både kan etableres og gjennomføres.
Per nå finnes det derimot ikke oppdaterte tall på om disse tiltakene har ført til at flere kommuner har startet opp tilbudet, ifølge en oppsummering fra Omsorgsforskning.
Tøien forstår at det kan være krevende for kommuner med stram økonomi å prioritere et lavterskeltilbud som dette, men oppfordrer likevel flere til å se på om det er mulig.
– Forebyggende hjemmebesøk koster relativt lite, men kan være med på å opprettholde helse og livskvalitet hos de eldre. Dette kan bidra til å redusere kommunens utgifter på lang sikt, sier hun.
Tilsvarende tjenester finnes også i andre land, og blant annet i Danmark er forebyggende hjemmebesøk lovpålagt. Tøien mener at et slikt påbud bør vurderes i Norge også.
Drammen best i klassen
Drammen har hatt forebyggende hjemmebesøk som etablert tjeneste i 20 år.
Kommunen trekkes frem av Tøien som noen som virkelig får det til. Her gis det et tilbud til alle innbyggere over 75 år, og de som velger å benytte seg av det, får besøk én gang i året.
Målet er at den eldre har kontakt med samme person år etter år, slik at det bygges relasjoner.
Marit Grepperud Moen er spesialsykepleier i det forebyggende helseteamet i kommunen, og hun forteller at de jobber for å øke helsekompetansen til den friske 75-åringen.
– Vi kartlegger den enkelte. Hvem de er som personer, hva slags nettverk de har, og hvordan leiligheten og boforhold er blant annet, forteller hun til Velferd.no.
SATSES PÅ: Det er bred forankring i ledelsen i Drammen om at vi skal satse på forebygging, sier spesialsykepleier Marit Grepperud Moen.
Denne kartleggingen skjer gjennom en samtale. Denne munner deretter ut i en handlingsplan for hver enkelt, med forslag til tiltak.
På denne måten blir det forebyggende helseteamet i Drammen fortroppen til hjemmetjenesten, som de også samarbeider tett med. I tillegg jobber de tett tverrfaglig med blant annet ergoterapeuter og fysioterapeuter.
– Det har stor nytte å møte de eldre hjemme hos seg selv før de er blitt syke eller pleietrengende. Likevel er det ikke mange som driver med denne typen oppsøkende tjenester, påpeker Grepperud Moen.
Vanskelig å vise at det nytter
Grunnen til at de har lyktes med å ha tjenesten over så mange år i Drammen, er Grepperud Moen ikke i tvil om.
– Det er bredt forankret i ledelsen i Drammen kommune, både politisk og administrativt, at vi skal satse på forebyggende hjemmebesøk. De har hatt trua på oss, og har sett resultater. I tillegg har de satset på faglighet i teamet, understreker hun.
Dette får støtte av Heidi Kleven, som også er spesialsykepleier i det forebyggende helseteamet.
– Alle de ansatte er spesialsykepleiere med lang erfaring, påpeker Kleven.
Samtidig har Kleven forståelse for at det kan være vanskelig for kommuner rundt omkring å starte opp med tjenesten. Mye fordi det ikke ligger noen føringer på hvor mye penger eller ressurser som skal brukes i den enkelte kommune.
– Dette er jo også en tjeneste som det er veldig vanskelig å måle for å vise at den nytter. Det er ikke lett å komme til kommunen og si «dette tjener dere så og så mange millioner på», eller bevise hva slags fordel det har.
Da blir man fort nedprioritert, mener Kleven.
VIKTIG MED FAGLIGHET: Alle de ansatte i det forebyggende teamet i Drammen er spesialsykepleiere, forteller Heidi Kleven.
Tjenesten kan «vannes ut»
Samtidig er både Grepperud Moen og Kleven skeptiske til om et påbud er veien å gå. De mener det allerede i dag ligger ganske klare føringer inne fra regjeringen.
– Skal det bli lovpålagt, må enda flere føringer på plass. Blant annet knyttet til hvordan tjenesten skal organiseres, sier Kleven.
Begge de to spesialsykepleierne tror et slikt pålegg kan åpne for mange ulike løsninger som kanskje ikke vil gi noe godt resultat.
De viser til Danmark, hvor de forebyggende hjemmebesøkene flere steder er en del av hjemmetjenesten. Dette tror både Grepperud Moen og Kleven også kan skje på små steder her hjemme, som ikke har ressurser nok til å starte opp egne forebyggende team.
– Dersom det skjer vil tjenesten bli «vanna ut», og mye av det som fungerer i dag kan forsvinne, sier Grepperud Moen.
De forebyggende teamene fungerer som en fortropp for hjemmetjenesten.
Kommuner må se helheten
Førsteamanuensis Mette Tøien er helt klar på at dersom tjenesten skal bli lovpålagt, må det være rom for lokale tilpasninger. Hun peker på den store forskjellen mellom kommuner, både når det gjelder ressurser, økonomi og geografi.
– Samtidig gir tjenesten stor nytte for de eldre, og den gir også fordeler for kommunene: sykepleierne får oversikt, og det kan brukes til fremtidig planlegging. Derfor mener jeg regjeringen må gjøre enda mer for å få kommuner til å prioritere dette, sier Tøien.
Tøien peker på at de aller fleste eldre har et ønske om å bo hjemme og klare seg selv så lenge som mulig. Likevel er det ikke alle som vet hvilke muligheter som finnes, eller hva som kan bidra til at dette lar seg gjøre. Derfor kan de ha nytte av forebyggende hjemmebesøk.
Grepperud Moen er enig med Tøien i dette, og er glad de forebyggende tjenestene har fått mer oppmerksomhet i det siste.
– Det er et lavterskeltilbud. Så hvis kommunen ikke klarer å se helheten, så ryker det
