FLERE TRENGER HELSETJENESTER: Andelen mottakere av helse- og omsorgstjenester i kommunene er ventet å øke med 25 prosent innen 2030. Allerde i dag opplever mange kommuneansatte at regnestykket ikke går opp.
Dreamstime
Økte helseutfordringer for kommunene
Mange kommuneansatte er bekymret for hvordan helsetjenestene til innbyggerne blir i fremtiden.
Det kommer frem i rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg», hvor 25 nøkkelpersoner i åtte kommuner er intervjuet. Rapporten er laget av Vista Analyse på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund.
Flere av dem som er intervjuet, er særlig urolige for at helse- og omsorgstjenestene allerede er under press, samtidig som behovene bare øker – og er ventet å gjøre det også fremover.
- Les også: Kortere rapporttid førte til mer overtid
Flere yngre med store behov
Mange kommuner rapporterer at de har flere yngre brukere nå enn før, som også har større og mer sammensatte behov enn tidligere. Dette skaper utfordringer forteller Anne Gamme, som er fagleder og myndighetskontakt for Helse og Velferd i KS.
– Kostnaden til helse- og omsorgstjenestene stiger sterkt, og også sterkere enn inntektsgrunnlaget til kommunene, understreker hun.
STATEN MÅ BIDRA: Utfordringene for helse- og omsorgssektoren i kommunene kan ikke løses uten tilstrekkelige rammer fra staten, sier Anne Gamme i KS. (Foto: KS)
Ifølge Gamme er dette hovedutfordringen, men i tillegg gjør også de sammensatte behovene det nødvendig å organisere tjenestene på en annen måte. Samtidig trengs det også mer samarbeid på tvers av sektorer enn det er i dag.
– Disse tingene gjør både tjenesteutøvelsen og rekrutteringen av arbeidskraft mer komplisert enn tidligere, sier Gamme.
I 2017 mottok i overkant av 282 000 personer kommunale helse- og omsorgstjenester, ifølge rapporten. Av disse var om lag 40 prosent under 67 år. Dette er en økning fra 2010, da 36 prosent av de som fikk tjenester, var under 67 år.
Kan ha andre behov
I rapporten kommer det også frem at flere yngre brukere nå mottar praktisk bistand, enn tidligere.
Dette er en ytelse som på samme tid går ned hos de eldste brukerne. I rapporten pekes det på at en mulig forklaring på dette, kan være at behovene til de eldre ikke prioriteres på samme måte som behovene til de yngre.
Gamme tror ikke dette stemmer, og hun mener det er andre ting som forklare nedgangen.
Kommunene ikke kan løse dette alene uten tilstrekkelige rammer fra staten.
– Yngre som lever hele livet med funksjonsnedsettelser for eksempel, kan ha litt andre behov og derfor motta litt andre tjenester. Det viktigste er at det gis tjenester etter behov uansett alder, understreker hun.
Ifølge rapporten kan økningen i praktisk bistand til yngre også skyldes at flere lever lenger med tyngre diagnoser nå enn før. Gamme peker på at mange eldre også har bedre helse enn før.
– Statistikk fra SSB i juni i år er tydelige på at det nå er flere yngre 80-åringer i aldersgruppen «80 pluss». Vi vet at mange av de yngste 80-åringene er friskere, og dette kan dermed forklare noe av nedgangen i tjenestebruken, påpeker Gamme.
Vanskelig å få tak i kvalifiserte folk
Til tross for økningen av unge som mottar helse- og omsorgstjenester, er det den eldste gruppen som øker mest. Mange av dem som kommunen nå har ansvaret for, er både eldre, sykere og har mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere.
Dette er en utvikling som etter alt å dømme vil fortsette.
Frem mot 2030 er det ventet at mottakere av tjenester i kommunene vil øke med 25 prosent. Spoler vi frem til 2060 er økningen spådd å nå 80 prosent.
Å få uløst reservearbeidskraften som deltidsansatte representerer, vil også være et viktig bidrag.
Dette skjer samtidig som det allerede i dag mangler mange sykepleiere. Om ikke noe gjøres, er Norge forventet å mangle 30.000 sykepleiere om mindre enn 20 år.
– Hvordan skal kommunene løse utfordringen med flere pleietrengende når det samtidig blir vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifisert personell?
– Dette er en omfattende problemstilling som det ikke er et enkelt svar på, og som kommunene ikke kan løse alene uten tilstrekkelige rammer fra staten. Vi tror også at spesialisthelsetjenesten må mer ut i kommunene og bidra til felles løsninger og god samhandling, sier Gamme.
Bemanningsnormer vanskeliggjør
Faglederen er bekymret for fremtiden. Særlig når det kommer til bemanning.
– Rapporten peker på noe som vi i KS har adressert flere ganger – nemlig at bemanningsnormene som gjelder for andre sektorer, gjør det enda vanskeligere å sørge for tilstrekkelige rammer for helse og omsorg, sier Gamme.
Årsaken er, forklarer hun, at disse bemanningsnormene binder opp midler til andre sektorer. Derfor ønsker Gamme at detaljerte kompetansekrav og særskilte krav fra staten bør reduseres.
– Når disse detaljerte kravene fra staten er knyttet til organisering og innretning av tjenesten, gir det mindre lokalt handlingsrom og mindre muligheter for å finne gode løsninger, sier hun.
For å løse utfordringene fremover, er det ifølge Gamme helt nødt til å komme nye profesjoner inn i kommunal sektor, samtidig som kompetansen må benyttes annerledes enn i dag.
– Å få uløst reservearbeidskraften som deltidsansatte representerer, vil også være et viktig bidrag for å møte dette behovet, sier hun.
