SAMARBEIDER: Extra-spillet ble overdratt Norsk Tipping 1. januar 2016, og etter dette mottar Stiftelsen Dam en prosentandel av overskuddet til Norsk Tipping som deles ut til frivillige helseprosjekter over hele landet.
Gorm Kallestad/NTB Scanpix
Ett av fem helseprosjekter får støtte
Årlig deler Stiftelsen Dam (tidligere ExstraStiftelsen) ut 300 millioner kroner til små og store helseprosjekter i regi av frivillige organisasjoner.
Pengene kommer fra Norsk Tipping.
Stiftelsen Dam og Norsk Tipping staret samarbeid om Extra-spillet allerede i 1996. Etter at spillet ble overdratt til Norsk Tipping i 2016, mottar Stiftelsen Dam nå 6,4 prosent av overskuddet som deles ut til frivillige helseprosjekter.
Nå har ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg og seniorrådgiver Ida Svege, begge ansatt i stiftelsen, gjennomgått alle mottatt søknader for å forsikre seg om at tildelingene som har blitt gjort er rettferdige.
De finner ikke tegn til store skjevheter i sine analyser.
Sammen har de gjennomgått 3.667 søknader, og presenterer det de har funnet i et innlegg hos nettavisen Khrono.
Kvinner marginalt over menn
Blant annet har Hesselberg og Svege funnet ut at kvinnelige søkere lykkes med å få støtte til sine prosjekter i 23 prosent av tilfellene.
FØLGER MED: Om det er en kjønnsforskjell er de følger nøye med, ifølge Ida Svege i Stiftelsen Dam. (Foto: Stiftelsen Dam)
Menn lykkes til sammenligning med 21 prosent av søknadene sine.
– Dette er noe vi vil følge med på i tiden som kommer, skriver de to i innlegget.
Forskjellene kan ifølge de to forklares med tilfeldigheter, og blir betegnet som marginal høyere innvilgelsesandel.
At det skal være rettferdighet mellom kjønnene er noe det jobbes med, skriver de to.
I Stiftelsen Dam er det egne fagutvalg som vurderer søknadene. De består av tre utvalgsmedlemmer, som alle vurderer søknadene uavhengig av hverandre.
Antall søknader har liten betydning
Et bekymring Stiftelsen Dam spesielt har undersøkt, er om store organisasjoner lettere får gjennomslag for sine prosjekter enn små gjør.
I tillegg har de undersøkt om organisasjoner som sender inn et stort antall søknader, får mer uttelling.
Svaret på begge spørsmålene er ifølge Hesselberg og Svege, nei.
GANSKE LIKT: Jan-Ole Hesselberg har ikke funnet store skjevheter i tildelingene fra Stiftelsen Dam.
– Det er ingenting som tyder på at det noen positiv eller negativ sammenheng mellom antallet søknader og innvilgelsesrate, skriver de to.
De fem organisasjonene med flest søknader har i snitt sendt inn 183 søknader hver. De med færrest søknader i snitt, hadde til sammen sendt inn 2,6 søknader hver.
Likevel har de nøyaktig samme innvilgesandel på 20 prosent.
De som søker høyt kom dårlig ut
Det som kommer tydelig frem, er at gjennomsnittssummen det søkes om har mye å si for om søknaden innvilges.
Prosjektene som søkte om over 1 million kroner, kom særlig dårlig ut. Forskjellen er betydelig og analyser viser at den er signifikant.
– Vi vet ikke hva som er årsaken, men det kan tenkes at utvalgsmedlemmene vurderte kost/nytteverdien av disse prosjektene lavere, skriver Hesselberg og Svege.
Prosjektene som ble innvilget støtte, mottok i snitt 411.000 kroner.
Dette er årsaken til at det fra 2019 er satt et tak på søknadssummen. Fra neste år er det ikke mulig å søke om mer enn 1 million kroner er år.
Hvordan dette vil påvirke søknadssummene og vurderingen som fagutvalgene i Stiftelsen Dam gjør, er så langt uklart, skriver de to.
Prosjektene som ble innvilget støtte, mottok i snitt 411.000 kroner, selv om det i snitt ble søkt om 452.000 kroner.
Ikke store skjevheter
Hesselberg og Svege konkluderer med at de ikke finner tegn til store skjevheter i sine analyser.
– Likevel kan de finnes, eller oppstå. Derfor mener vi at slike analyser som dette, bør være en fast del av kvalitetssikringsarbeidet til alle finansiører, skriver de.
Stiftelsen Dam er en av Norges største stiftelser.
Blant de godt over 100 godkjente søkerorganisasjonene finner vi: Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Mental Helse, Nasjonalforening for folkehelsen, Rådet for psykisk helse og Rådgivning om spiseforstyrrelser.
