ENDRE TILNÆRMING: Har man et problematisk forhold til mat og vekt, kan man ikke bare møtes med mat og vekt, mener Ros - Rådgivning om spiseforstyrrelser.
Dreamstime
– Dagens tiltak fungerer ikke
27 prosent av norske barn er overvektige.
Det er konklusjonen i en rapport om barns ernæring, som nylig ble publisert av Unicef.
Mellom 1990 og 2016 økte andelen med overvekt i aldersgruppen 5 år til 19 år med 42 prosent, til 27 prosent. Siden 2016 har andelen ligget stabilt her.
Dette får Cathrine Nitter i interesseorganisasjonen Ros – Rådgivning om spiseforstyrrelser, til å etterlyse bedre tiltak i møte med unge som sliter med overvekt og fedme.
Mange med overvekt har også en spiseforstyrrelse.
Hun mener det er tydelig at de som benyttes i dag, ikke har ønsket effekt.
– Vi bruker enormt masse penger på livsstilsendringer og vektreduserende tiltak, selv om disse beviselig har kortvarig effekt. De aller fleste går opp igjen, sier Nitter til Velferd.no.
Behandlingen kan forverre
Nitter er leder for prosjektet «Få bukt med overspising».
VIL HA ENDRING: Cathrine Nitter i Ros etterlyse bedre tiltak i møte med unge som sliter med overvekt og fedme. (Foto: Ros)
Hun ønsker at flere skal tenke mer helhetlig omkring mennesker med overvekt, og peker på at en stor andel av dem ofte også har en spiseforstyrrelse.
– De kan ha symptomer som i verste fall kan bli verre i møte med en behandling som har et nesten utelukkende fokus på mat og vekt, der vektnedgang er eneste mål på om du har lyktes med behandlingen, understreker Nitter.
Denne ensidigheten kan være negativ for dem som allerede har et trøblete forhold til mat. Fordi man kun skraper på overflaten av problemene, men uten anledning til å gå skikkelig inn i dem, mener Ros.
Nitter viser til at man i prosjekter med en annen tilnærming har fått bedre resultater.
– Hos de som får terapeutisk hjelp i tillegg til hjelp til livsstilsendringer, der ser vi bedre effekt. Da blir det et annet fokus enn bare på vekten og på at denne må ned, sier hun.
Mange vet mye
Til tross for at rene vektreduserende tiltak har begrenset effekt, er det denne tilnærmingen som er gjennomgående mange steder når det kommer til å redusere overvekt, både hos barn og voksne.
Nitter kaller det et paradoks.
– Vi har aldri visst mer om kosthold og fysisk aktivitet enn vi gjør i dag. Likevel har vi aldri vært tyngre. Å mistenke at de som er overvektige ikke har nok kompetanse, og at det er det som er årsaken til vekten, kan slå helt feil ut, understreker Nitter.
Hun mener vi må endre tankegang i møte med denne problematikken.
– Hva som er god helse handler om mye mer enn bare mat og vekt. Det å få bedre helse kan dreie seg vel så mye om å lytte til egen kropp og egne behov, sier hun.
Derfor mener Nitter at vi må tørre å stille andre spørsmål i møte med barn som er overvektige.
– Hvordan har barnet det, har det venner og aktiviteter, og hvordan går det på skolen. Har man et problematisk forhold til mat og vekt, kan man ikke bare møtes med mat og vekt, sier hun.
Norske barn har det vanskelig
En fjerdedel av sykdomsbildet til norske barn er i dag knyttet til psykiske plager. I tillegg ligger norske barn på topp i Europa i å søke på nettsider som omhandler selvskading og selvmord.
Vi må tørre å stille andre spørsmål i møte med barn som er overvektige.
Nitter er ikke i tvil om at denne utviklingen må sees i sammenheng med at stadig flere unge også utvikler overvekt. Hun kaller det betenkelig at dette ikke løftes frem av flere, og har en klar oppfordring til folkehelseminister Sylvi Listhaug.
– Et sted å starte er om folkehelseministeren vår begynte å snakke som om hun er klar over at hodet er koblet sammen med kroppen, sier Nitter.
Velferd.no har tatt kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med denne saken, men fikk til svar at statsråden ikke hadde anledning til å kommentere eller stille til intervju.
Departementet henviste videre til Helsedirektoratet, men heller ikke de har ønsket å stille til intervju.
Lang vei å gå
15. oktober var overvekt hos barn tema i Dagsnytt 18 hos NRK.
Her deltok Listhaug, som flere ganger understreket at det er foreldrene som har hovedansvaret for å ta sunne matvalg for barna sine.
STILLE STATSRÅD: Folkehelseminister Sylvi Listhaug hadde ikke anledningn til å svare på hva hun konkret skal gjøre for at unge med overvekt skal få et bedre tilbud enn i dag. (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)
Hun viste også til tett samarbeid med matbransjen som viktig, men nevnte ingen andre konkrete tiltak for å få ned vekten hos unge. Dette til tross for at statsråden sa hun har ambisjoner om at andelen barn med overvekt skal ned fra dagens 27 prosent.
Listhaug pekte også på den økende forekomsten av anoreksi hos unge som en urovekkende utvikling.
Psykisk helse ble ikke nevnt med et ord i konteksten mat og overvekt, til tross for at neste innslag i Dagsnytt 18 den dagen handlet om nettopp psykisk helse hos unge.
Nitter mener dette viser at det er en lang vei å gå.
– Det faktum at Listhaug nevner spiseforstyrrelser og anoreksi, men uten å trekke parallellen til overvekt og overspising, viser at vi har en lang vei å gå før vi skjønner at kropp og psyke henger sammen - også når det er snakk om overvekt og fedme, sier hun.
