TAR GREP: BPA handler om å leve og ikke bare overleve, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Utvalget skal nå se på hvordan kommunene tildeler BPA, med mål om å redusere de store forskjellene mellom ulike kommuner.
Berit Roald/NTB Scanpix
BPA-ordningen skal gjennomgås
Formålet med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje som funksjonsfriske.
Ordningen skiller seg fra mer tradisjonelle tjenester ved at det er den funksjonshemmede selv som bestemmer hvordan assistansen skal foregå. De får et lederansvar for assistentene sine, og står også for rekruttering og opplæring.
Nå skal altså ordningen gjennomgås i sin helhet.
– BPA er flott når den fungerer godt, men det er for store forskjeller mellom kommunene. Mange som benytter dagens ordning opplever at den ikke fungerer etter hensikten, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug i en pressemelding.
- Les også: BPA-kritikk: Isolerte assistenter risikerer å bli utnyttet
Kjenner sin egen hverdag
Utvalget ledes av jurist Marianne Skattum. Hun får meg seg 13 medlemmer som har ulik ekspertise på området.
Brukerorganisasjonene er godt representert, med både Uloba, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner.
Et annet viktig tema for utvalget blir å sikre reell brukermedvirkning for dem som får assistanse.
– Det er brukerne som kjenner hverdagen sin best, og vet hva som er de største utfordringene med dagens ordning, sier Listhaug.
Utvalget skal nå se på hvordan kommunene tildeler BPA, og så komme med forslag til tiltak for å redusere de store forskjellene mellom kommunene. Per i dag finnes det kommuner som står helt uten en fungerende BPA-ordning.
Dette til tross for at kommunene etter 2015 er pliktig til å tilby ordningen til alle som trenger den.
Mer enn en helseordning
Et viktig innspill fra brukerne i forkant av gjennomgangen har vært at BPA bør være mer enn en helseordning.
Dette er et innspill Listhaug forteller at hun tar på alvor.
– Vi legger som premiss for utvalgets arbeid at BPA skal defineres som et likestillingsverktøy, og ikke bare et helsetilbud. Alle mennesker har grunnleggende behov også utover pleie og omsorg, sier statsråden.
I mandatet står det:
«Utvalget skal vurdere alle forslag, også konsekvensene av å flytte BPA ut av helselovgivningen (…).»
Den formuleringen kaller førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Jan Andersen, for spennende.
Andersen mener BPA-ordningen bør utvides fra omsorg for å kunne dekke flere arenaer; som skole, arbeid og andre fritidsaktiviteter.
– Jeg tenker det er behov for en annen lovforankring. Det er mye som tyder på at å organisere tjenesten under helse og omsorg blir for trangt, sier Andersen til Velferd.no.
FORESLÅR ENDRINGER: Det er mye som tyder på at å organisere BPA under helse- og omsorg blir for trangt, sier førsteamanuensis Jan Andersen. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Behovene må sees i sammenheng
Andersen har ikke noe godt svar på hvor BPA bør organiseres om den ikke lenger skal være under Helse- og omsorgstjenesteloven, men mener samtidig at det er gode grunner for å flytte på den.
– BPA er kvalitativt sett en annen tjeneste enn hjemmehjelp, det er ikke bare snakk om ulike måter å organisere seg på. Det bør gjenspeiles også i lovverket, sier han.
Andersen foreslår at hele døgnet til den som søker om BPA blir tatt med i vurderingen.
Da kan behovene til den som søker i større grad sees i sammenheng med typen hjelp som tilbys, mener han.
- Les også: Erstatter personlige assistenter med hjemmehjelp – De springer ut døra så fort de har vært innom
Bedre samordning
Det håper han kan gjøre tjenesten mindre fragmentert enn den er i dag.
– Intensjonen har hele tiden har vært at BPA skal samordnes med andre assistanseordninger, men det fungerer ikke helt. I dag blir det for mange ulike ordninger, som kommer fra ulike budsjetter, sier Andersen.
Å få til en bedre organisering av tjenestene er også tydelig i mandatet til utvalget.
«Utvalget bes om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å skape bedre samordning mellom relevante tjenester og unngå problemer med gråsoner (…) slik at brukerne opplever et enhetlig tjenestetilbud med klarere grenseflater»
Andersen tror det kan gjøres på flere måter.
– Et alternativ til å endre lovforankringen av BPA, kan være at helse- og omsorgstjenesten får et reelt ansvar for å samordne bedre enn i dag, sier han.
Et annet viktig tema for utvalget blir å sikre reell brukermedvirkning for dem som får assistanse. Det skal også se på hvordan BPA fungerer som et likestillingsverktøy i dag.
Utvalget skal levere sin rapport innen 1. oktober 2020.
