UTVALG: Helse- og omsorgsdepartementet har nå satt ned et utvalgt som skal gå gjennom hele ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Fagforundet etterlyser mer fokus på de som jobber i ordningen.
Dreamstime
Ingen som taler assistentenes sak
Utvalget som skal gjennomgå ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har bred og ulik fagbakgrunn.
Det ledes av jurist Marianne Skattum, og består i tillegg av brukerorganisasjoner, representanter for arbeidslivet, forvaltningen og utdanning.
Det som derimot mangler, er noen som kan se ordningen fra de ansatte assistentenes perspektiv.
Dette får Kurt Rønning, nestleder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, til å stusse.
– De ansatte har jo en svært viktig rolle i dette. Vi har et håp om at også arbeidsforholdene til de ansatte skal bli et tema i gjennomgangen, men legger jo merke til at ingen fra «vår side» er der, sier Rønning til Velferd.no.
Jobber for bedre arbeidsforhold
Fagforbundet organiserer om lag 1000 personlige assistenter i dag. De har også et tett samarbeid med Uloba, som blant annet har tariffavtale hos Fagforbundet.
Rønning forteller at de jobber kontinuerlig for å sikre at assistentene har ordnede arbeidsforhold.
MERKELIG: Kurt Rønning i Fagforbundet syns det er rart ikke arbeidsforholdene til BPA-assistenter også skal gjennomgås. (Foto: Fagforbundet)
– Assistenter er ofte alene på jobb, og mange har ikke i et arbeidsmiljø å søke støtte og tilhørighet i. Mange trenger dermed noen å snakke med og dele erfaringer med. Derfor jobber vi med å skaffe en arena for dette, sier han.
Nylig gjennomførte Fagforbundet en undersøkelse blant assistenten sine.
Totalt 250 av dem svarte, og hele 90 prosent fortalte at de har fast ansettelse. I tillegg oppga 86 prosent av assistentene at de har en forutsigbar arbeidstid.
Disse svarene gjør Rønning forsiktig optimistisk.
– Det tyder på at mange har brukbare og forutsigbare arbeidsfold, men disse 250 som har svart er selvfølgelig ikke hele bildet, sier nestlederen.
Assistenter kan være utsatt
Det at assistene jobber mye alene, og mangler et felles arbeidsmiljø, var tema for mastergraden til Gine Syljeset Skurdal og Per Ingar Enger. De finner at ordningen legger til rette for at de ansatte både kan isoleres og utnyttes.
I tillegg peker de på at ordningen er lite organisert, og mener den er basert nesten utelukkende på de funksjonshemmedes behov.
Dette er et bilde Rønning ønsker å nyansere.
De ansatte har jo en svært viktig rolle i dette.
– Vi er der for de assistentene som skulle trenge det. Dette er en problemstilling vi har jobbet veldig mye med. Mange assistenter er medlemmer hos oss, og gir tilbakemeldinger på at de har fått mye hjelp og støtte, sier Rønning.
Fagforbundet jobber konkret med å skape felles møteplasser, og også gjøre det kjent for de ansatte hvordan de kontakter en tillitsvalgt.
Varierer veldig
I sin oppgave viste Skurdal og Enger også at det er store forskjeller mellom de ulike aktørene som tilbyr BPA. Det er tilfelle både når det gjelder opplæring av funksjonshemmede som får tildelt assistanse, og opplæring og oppfølging av de ansatte assistentene.
Dette er noe Rønning også kjenner til. Han forteller at de har fått tilbakemelding fra flere assistenter som ikke har fått god nok opplæring i rollen, og heller ikke har visst konkret hva jobben går ut på.
Flere funksjonshemmede har heller ikke hatt god nok innsikt i lederrollen som følger med det å ha BPA. Dette til tross for at den offisielle veilederen til Helsedirektoratet understreker viktigheten av nettopp dette.
Nettopp fordi det er store forskjeller bør arbeidsforholdene til dem som jobber i ordningen undersøkes.
Rønning vil at problemene tas tak i.
– Først og fremst må vi komme i kontakt med alle tilbyderne. Det er gjennom dialog mellom oss som fagforening og arbeidsgiver at vi kan få til en felles forståelse av hva jobben som assistent går ut på.
Departementet: Se brukerens behov
Nettopp fordi det er store forskjeller, mener Rønning det er viktig at gjennomgangen av BPA-ordningen også setter søkelyset på arbeidsforholdene til dem som jobber i ordningen.
Likevel er det uklart om det vil skje.
Ingen fra Helse- og omsorgsdirektoratet ønsker å stille til intervju, men departementet skriver følgende i en e-post til Velferd.no:
«Dette er en utredning som skal se nærmere på om BPA-ordningen imøtekommer brukernes behov for å få ulike tjenester organisert på en måte som styrker deres mulighet for selvbestemmelse og frihet i hverdagen.»
Videre skriver de at utvalget er bredt sammensatt, og at det har vært viktig å ha med medlemmer som har omfattende kunnskap om arbeidsliv.
Departementet understreker at utvalget også skal ha en åpen arbeidsform.
«Det betyr at de skal innhente innspill (…). Arbeidstakerorganisasjonene vil være svært relevante i denne sammenheng.»
