Hellas håper på redning i dypet

Sist uke fikk hardt prøvede grekere et lite pusterom, da EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) endelig ble enige om å utbetale 44 milliarder euro i krisepenger til Hellas. Men krisepakken gir ingen langsiktig løsning. Å få Hellas på fote igjen, krever nyskapning og nytenkning. Et norsk seismikkselskap kan bidra starten på et nytt gresk eventyr.

I midten av november la seismikkskipet «Nordic Explorer» ut på tokt i greske farvann. De neste to-tre månedene skal norske PGS undersøke havbunnen i Det joniske hav vest i Hellas, samt områdene sør for Kreta (se kart). Skal man tro optimistiske greske prognoser basert på eksisterende geologiske data, kan det skjule seg betydelige kvanta naturgass i denne delen av Middelhavet. 

Usikkerheten er stor, og insolvente Hellas må uansett vente til neste tiår før pengene eventuelt fyller statskassen. Men, med den rette flaksen kan grekerne her sikre seg bedre kort i de videre forhandlingene med EU-partnerne og IMF om kriselån og reformer. Gassfunn kan også bidra til å vri EUs Hellas-politikk i en mer strategisk retning, håper kommentatorer som den greske statsviteren Thanos Dokos. 

– Hellas’ posisjon ville definitivt blitt styrket, både geopolitisk og økonomisk. Men dersom funnet ikke var veldig stort i europeisk sammenheng, og dette virker ganske usannsynlig nå, ville det ikke i seg selv endre Hellas’ forhandlingsposisjon radikalt. Kombinert med utvikling på andre områder, som implementering av reformer, en strategi for utvikling og en utenrikspolitisk strategi, kan det derimot virkelig utgjøre en forskjell, sier Dokos, direktør for forskningsinstituttet Eliamep i Athen, til Mandag Morgen.

Han kritiserer den ensidige fokuseringen på økonomien i krisehåndteringen. Den er et symptom på at Europa taper global innflytelse og er i ferd med å bli strategisk ubetydelig, mener han. I verste fall kan Hellas bli et «svart hull» i middelhavsregionen - med store politiske kostnader for resten av EU, advarer han.

Statsviter og EU-forsker Asle Toje tror Hellas fortsatt må innstille seg på at EU primært motiveres av økonomi i den videre krisehåndteringen. I en bok om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk har Toje betegnet EU som en «small power». EU er langt unna å operere som en stormakt, mener han.

– EU er umoden som geopolitisk aktør. Unionen mangler en strategisk kultur. Man har simpelthen ikke klart å leve opp til forventningene. EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er mer i navnet enn i gavnet. Nylig har vi sett dette i EUs håndtering av den arabiske våren, og spesielt i forbindelse med Syria og Libya, som også er geopolitiske spørsmål. EU har inntatt en vaktsom og avventende rolle, sier Toje, som er forsker ved Institutt for statsvitenskap, UiO.

Den store gassdrømmen

En rapport som tre greske eksperter har lagt frem for landets statsminister Antonis Samaras vakte oppsikt da den ble kjent i oktober. De tre hevder at det kan ligge 3,5 billioner kubikkmeter (tcm) gass i områdene sør for Kreta. De dristet seg også til å anslå verdien for den greske statskassen - 464 milliarder euro over en 25-årsperiode (den greske statens samlede gjeld er nå på mellom 300 og 400 milliarder euro). Andre anslag er litt mer beskjedne.

– Vi er alltid forsiktige med å vurdere potensialet før vi har begynt å titte. Ut fra et geologisk perspektiv på hele området, så er det interessant, sier pressekontakt Tore Langballe i PGS. Han har sjeldent møtt så stor medieinteresse for selskapets seismiske undersøkelser. 

Store funn i områder lenger øst i Middelhavet har skjerpet forventningene. Både Kypros og Israel har funnet gass offshore, og kan begynne utvinning i løpet av de neste 5-8 årene. Begge landene ligger an til å bli eksportører.

Ifølge den greske avisen Kathimerini har Statoil og flere andre internasjonale oljeselskaper henvendt seg til greske myndigheter og «offisielt» meldt sin interesse for Hellas‘ petroleumsreserver. Tidligere i høst meldte Teknisk Ukeblad at Statoil er interessert i de israelske gassfunnene. Pressekontakt Bård Glad Pedersen i Statoil sier selskapet generelt ikke kommenterer hvilke forretningsmuligheter de vurderer, eller hvilke områder de vurderer å gå inn i.

Den greske energianalytikeren Anastasios Giamouridis ved Oxford Institute for Energy Studies heller imidlertid kaldt vann i blodet på de største optimistene. Han minner om at seismikkundersøkelsen bare er første etappe i en lang prosess. PGS kan være ferdig med sine analyser høsten 2013, og dataene vil så tilbys oljeselskapene. Deretter kommer eventuelt mer detaljerte undersøkelser av særlig lovende områder, senere lisensrunder, prøveboring, vurdering av lønnsomhet, og endelig produksjon og eksport. I Kypros, som begynte i 2007, vil hele denne prosessen ta minst 13 år, sier han. 

Prognosene både for mulige reserver og verdi har altfor mange ukjente variabler.

– Å kvantifisere dette nå, er etter min mening en veldig dristig øvelse, sier Giamouridis til Mandag Morgen.

Det er store investeringer og mange valg som må gjøres før inntektene kan komme, legger han til. Man må finne ut av om det skal bygges rørledninger for eksport til resten av EU og Balkan, eller om det er bedre å satse på LNG-markedet, eventuelt en kombinasjon. Slike vurderinger gjøres nå av Kypros og Israel. Gassmarkedet er inne i en globaliseringsfase der markedet for levering via LNG-skip har styrket sin betydning.

Utenrikspolitisk svekket EU

Økonomi var ikke et argument for å slippe Hellas inn i EU (EF) i 1981. Det var ikke utsikter til at Hellas ville bli en netto bidragsyter, og dette ble påpekt i den offentlige debatten i de gamle medlemslandene. Sikkerhetspolitiske vurderinger og ønske om å stabilisere det greske demokratiet dominerte da beslutningen ble tatt. Å nekte Hellas medlemskap kunne drive landet i armene på Sovjet. Med Hellas i folden kunne EF-Europa styrke sin posisjon både overfor Balkan og Midtøsten. 

I eurokrisen har det vært få slike geo- og sikkerhetspolitiske argumenter å høre. Et tegn på et utenrikspolitisk svekket EU, mener Thanos Dokos. I det verste av tre scenarier han har utformet om Hellas‘ utvikling må landet forlate EU og euroen (se tekstboks). Anti-vestlige holdninger blir mer utbredt samtidig som forholdet til Tyrkia igjen blir mer spent. Hellas gjør regionen mer ustabil.

«EU bør utforme en pragmatisk politikk som ville være rimelig effektiv i å oppnå Europas geopolitiske og geoøkonomiske mål og fremme regionens interesser. En politikk som støtter et land i store vanskeligheter har mye større mulighet for å lykkes enn politikk som går ut på å straffe landet,» skriver Dokos.

I hans optimistiske scenario spiller energi en positiv rolle: Hellas blir et energi-nav i hele regionen, drevet av store gassfunn sør for Kreta og gasseksport via både rørledninger og LNG.

Lite strategisk EU, men neppe «Grexit»

Etter en periode med hyppige utspill i flere EU-land om en mulig «Grexit» fra euroen, er tonen endret de siste månedene. Forbundskansler Merkels besøk i Athen og mildere toner fra henne ble tatt som tegn på tysk forpliktelse til å gjøre det som trengs for å holde Hellas i euroen.

– Jeg tror risikoen for en Grexit nå er langt lavere, dog ennå ikke null. Geopolitiske vurderinger har spilt en rolle, men den største faktoren har vært at man har innsett at en exit av et land fra eurosonen, uansett hvor liten dets økonomi er, ville sette i gang en prosess med konsekvenser man ikke kan forutse. En Grexit kunne utmerket godt ha ført til at flere land forlot euroen og til og med til eurosonens kollaps. Fornuftig tenkning ledet til en konklusjon om at man ikke burde eksperimentere med ukjente krefter, sier Thanos Dokos.

Asle Toje slutter seg til Dokos‘ konklusjon om EUs svekkede utenrikspolitiske rolle, men det at Dokos etterspør et tydeligere geopolitisk perspektiv fra EU betyr ikke at han vil få det, fremholder Toje. At Europas strategiske betydning globalt er dalende, er ingen vågal påstand fra Dokos, mener han.

– Dette er et perspektiv som man har advart mot gjentatte ganger fra ISS, EUs eget institutt for sikkerhetsstudier i Paris. Hvis man ikke formulerer en utenrikspolitisk plattform, så vil EU kunne bli strategisk irrelevant som aktør, sier han.

Det vil fortsatt være slik at økonomien vil dominere i EUs krisepolitikk overfor Hellas, mener Toje. «Grexit» er ikke noe tema for EUs beslutningstakere, og debatten om dette føres av folk langt utenfor den akademiske og politiske mainstream, ifølge Toje. Han minner også om at EU ikke har noen mekanisme for å håndtere en utmeldelse av euroen. Summen av dette er at Hellas forblir i EU hvis grekerne ikke selv bestemmer seg for å melde seg ut.

– Det er ikke noe i nærheten av flertall for det i Hellas, selv om de skulle holde en folkeavstemning. Det politiske establishment ønsker å forbli i EU, selv ekstremistpartiene er ikke klare på at de vil ut. EU og Hellas må nok fortsette å lide med hverandre. Nå er opprydningen i gang og en får inntrykk av at også Hellas viser vilje til å tak i strukturelle og økonomiske problemer, men de har en lang vei å gå, sier han.

Gassjokeren

I greske nettfora følges «Nordic Explorers» tokt med spenning. Via nettstedet marinetraffic.com kan skipets bevegelser følges fortløpende.

Et gassfunn kan bli en økonomisk og politisk joker for greske myndigheter. Gass fra Hellas kan potensielt bidra både til Europas energisikkerhet og til kraftig forbedring av den greske statens økonomi. Usikkerheten er for stor til at mulig hydrokarbonrikdom er en reell faktor beslutningstakere tar hensyn til i vurderingen av Hellas i dag, ifølge analytikerne Mandag Morgen har snakket med. Harde fakta kan endre dette.

– Det stemmer at inntektene fra et større funn av hydrokarboner først ville komme etter flere år. Men fra en politisk synsvinkel vil effekten merkes langt tidligere. Både greske og europeiske beslutningstakere er fortsatt i krisemodus. Dette kan endre seg, hvis det blir enighet om de neste nødvendige skrittene for å stabilisere de europeiske økonomiene som er i problemer, og om å sette EU tilbake på integrasjonssporet, sier Dokos.