Gullkantet fortid gir St. Petersburg ny vekst

For noen byer er fortiden også fremtiden. St. Petersburg er en slik by. For byens DNA tilhører tsartiden. St. Petersburgs to fremste patrioter, Vladimir Putin og Dimitrij Medvedev har lenge vært opptatt av at hjembyen skal kunne bygge videre på sin europeiske arv og sitt enestående kulturliv, og gjennom det gjøre seg attraktiv for internasjonale investorer. Nå lykkes strategien. Siden byen feiret sitt 300-årsjubileum i 2003, og daværende president Putin sørget for at så godt som alle storpolitiske møter i Russland det året ble lagt til byen ved Neva, har St. Petersburg steg for seg tatt tilbake både makt og status. Den detroniserte tsarhovedstaden, som var en torn i øyet for sovjetmyndighetene i 70 år, har godt hjulpet av sine fremste menn solgt byens keiserlige kulturhistorie og rollen som Russlands vindu mot vest. Den klassiske musikken - operaen og balletten, pluss tsarfamiliens enorme kunstskatter, er effektive trekkplaster. Kulturen står sentralt når myndighetene profilerer byen overfor internasjonale forretningspartnere, og Putin har systematisk brukt Mariinskij, landets ledende operahus, som representasjonsarena og eksempel på russisk vellykkethet.

Den internasjonale kapitalstrømmen er sterkere til Moskva, men både turistsatsingen og nyindustrialiseringen gjør at St. Petersburg puster hovedstaden i nakken (se figur 1 og 2). Flere av verdens ledende ratingbyråer, blant dem Standard and Poor’s, påpeker at St. Petersburg med omland er blant Russlands mest utviklede og varierte industriområder, og har et stort potensial for fremtiden. 

– Men tar man bort historien, finnes ikke St. Petersburg, sier Sergej Scalon, direktør for St. Petersburgs mest keiserlige hotell, Taleon Imperial Hotel, til Mandag Morgen. Hans luksushotell holder til i en av byens historiske palasser, og byr sine gjester overdådig eleganse. Han peker på at byens voksende turisme lever av den byen som ble skapt mellom 1703 og 1917, en by som Peter den store grunnla som et oppgjør med det barbariske Russland – det urrussiske.  St. Petersburg vil at turismen innen 2015 skal stå for 20 prosent av regionens økonomi. I dag er tallet 11 prosent. 

Peter den store laget et mini-Europa i sumplandet ved Nevas utløp. I en kulturelt sett nærmest anti-russisk by, vokste det under ulike tsarer og tsarinaer frem en kultur med mer sans for franske menyer og europeisk etikette enn russisk folkelig kultur.  Men med revolusjonen tok bolsjevikene og Vladimir Iljitsj Lenin hevn. Han styrtet keisermakten og henrettet Tsar Nikolaj II. Selv om byen etter hvert kom til å bære hans navn, Leningrad, var det umulig å få keiserhovedstaden inn i den sovjetiske folden. Slik er det fortsatt. Innbyggerne i St. Petersburg har vanskelig for å kalle seg for russere: 

– Vi sier at vi kommer fra St. Petersburg. Det holder. Mange av oss har forfedre fra Europa, sier Julia Broido, en av byens mange kulturarrangører. 

Økt samarbeid med Vesten

Byen holder fast med grunnleggerens ambisjon – å være et bindeledd mellom øst og vest. Putins virkemidler er privilegier som ikke kommer andre byer til del – spesielle visumordninger, og økonomiske soner med gunstige betingelser for utenlandsk næringsliv. 

I et land som sikter mot å bli en av verdens fem største økonomier, ser fremtiden for St. Petersburg lys ut. I motsetning til andre russiske byer kan den profilere seg på mer enn olje- og gassrelaterte næringer.

Kultur, kultur, kultur, og så fotball-VM: I desember i år skal det første nye operahuset siden tsartiden åpne i St. Petersburg, og snart er Gazprom Stadion – en av VM-arenaene for 2018 klar.  

Pionerer på visum: St. Petersburg og Finland har fått til et visumfritt samarbeid som EU følger nøye.

Skip, biler og medisiner: Verftsindustrien får nye oppgaver, internasjonal bilindustri bruker St. Petersburg som startsted for sine russiske satsinger, og den farmasøytiske industrien ser Russlands behov for legemidler. 

Folk i St. Petersburg har alltid ment at byens kulturelle liv har vært rikere enn Moskvas, men sovjetmakten reduserte byens innflytelse. De to siste tiårene har bildet endret seg. 

– I dag er St. Petersburg kulturhovedstaden, sier Rune Aasheim, Norges generalkonsul i St. Petersburg til Mandag Morgen. Han, og konsul Oddbjørn Lunde, viser til at byen har en stor kulturell bredde, og at mange av Russlands viktigste kulturelle institusjoner er grunnlagt i St. Petersburg, og fortsatt holder til her. 

Mariinskij – kulturjuvelen

Sett fra Europa er St. Petersburgs to viktigste kulturinstitusjoner Eremitasjen, med tsarfamiliens samling av europeisk kunst, og Mariinskij teatret, med sin opera, ballett og symfoniorkester. Teatrets repertoar omfatter landets musikkskatt fra de siste 250 årene, med verk av Pjotr Tsjaikovskij blant juvelene. Mariinskij, ledet av en av verdens mest berømte dirigenter og Russlands fremste kulturentreprenør, Valerij Gergiev, har gjeninntatt tronen som sjefsforvalteren av det russiske, kulturelle arvesølvet. I desember går Gergievs drøm om et nytt moderne operahus i oppfyllelse – da åpner den nye hovedscenen, det første operahuset som er bygget i Russland siden tsartiden. At det skjer i St. Petersburg er ingen tilfeldighet, og æren må tilskrives Gergiev som siden tidlig på 1990-tallet har vært motoren i arbeidet med å brande Mariinskij og St. Petersburg som et kulturelt fyrtårn.  

Fortsatt er det nye operahuset en byggeplass, og selv om det nå bygges døgnet rundt, er det lett å være skeptisk til at huset kan innvies i desember. 

– Maestro Gergiev har sagt at det blir ferdig, og da blir det nok slik, sier Oksana Tokranova, Mariinskijs presseattache til Mandag Morgen. Hun har lang erfaring med å se Gergievs prosjekter materialisere seg på mirakuløst vis, i tolvte time. I 2006 sto Gergiev bak det som raskt ble en av verdens mest bejublede konsertsaler. Konsertsalen, med plass til 1100 tilskuere, ble bygd på branntomten etter et av teatrets verneverdige kostymelager. Selve byggeperioden var på bare ni måneder, og president Putin var blant de som hyllet Gergiev under åpningen. Det spekuleres i hvor nær Gergiev står Putin. Maestroen avviser at han er omgangsvenn med presidenten, men han legger ikke skjul på at han har adgang til Kremls mektigste mann. De siste årene, når Russland har kjempet for å få arrangere OL og fotball-VM, har Gergiev inngått i Putin og Medvedevs håndplukkede lag av bakspillere.

Den nye operaen finansieres av staten, og prisen ventes å bli på minst 5 milliarder kroner. Bygget er tegnet av det kanadiske arkitektkontoret Diamond&Schmitt. 

Om kort tid vil altså Mariinskij ha to store scener, og ett konserthus. Dette alene plasserer St. Petersburg i verdenseliten når det gjelder kulturell infrastruktur, og Richard Morrison, musikkritiker i The Times, skriver i en kommentar i BBC Music Magazine at Gergievs Mariinskij «plasserer St. Petersburg i en særstilling i et Europa der finanskrisen nå gjør det vanskeligere å bygge konsert- og operahus». Han peker på at Russland nå er alene i Europa om å bruke milliarder på kulturell infrastruktur. I vinter gjenåpnet Bolsjoj-teatret i Moskva etter en sju år lang rekorddyr renovering.

Også St. Petersburgs «by-teater», Mikhailovskij-teatret, er pusset opp for store summer. Teatret eies av St. Petersburg by. Den nyrike forretningsmannen Vladimir Kekhman tokbåderegningen og plassen som teatrets direktør. I sin nye drakt har teatret, som i likhet med Mariinskij er en anerik opera- og ballettscene, blitt svært populært, med spesiell appell til et yngre publikum. Visedirektør, Aleksander Arkhipov, sier til Mandag Morgen at besøksprosenten er på over 90 prosent, men at det viktigste ikke er å konkurrere med mer berømte Mariinskij. 

– Hovedoppgaven er å gi det store nasjonale og internasjonale publikummet som kommer til St. Petersburg gode og sterke opplevelser av klassisk musikk og dans, kulturuttrykk som inngår i byens signatur, sier han. 

Sist vinter fikk Mikhailovskij-teatret stor internasjonal oppmerksomhet etter at to av Russlands store ballettstjerner, Natalia Osipova og Ivan Vasiliev, signerte en fireårskontrakt med dette for mange ukjente kompaniet. Det var en sensasjon at de forlot Bolsjoj-balletten, bare dager før Bolsjoj igjen var tilbake på sin egen hovedscene etter renoveringen. At Mikhailovskij maktet å signere disse to stjernene, er beviset på at også kunsten i Russland markedstilpasses, mener mange kommentatorer. Uansett, Osipova og Vasiliev ga byen verdifull spalteplass verden over allerede før de hadde ankommet St. Petersburg. 

– Plutselig var vi omtalt over alt, også i New York Times, og det førte til at vi umiddelbart ble et ettertraktet kompani. Tilbudene om gjestespill kom omgående. Og vårt teater ble et reisemål i seg selv, sier Arkhipov.

En annen aktør som nå plasserer St. Petersburg på Europa-kartet, er den Gazprom-eide fotballklubben Zenit St. Petersburg, som i 2008 vant Europa-ligaen. Nå gleder byens fotballfans seg til at St. Petersburg blir en av vertsbyene for fotball-VM i Russland i 2018. Byggingen av en av mesterskapets arenaer, Gazprom Arena, med 70.000 sitteplasser, er allerede i gang. Arenaen blir også Zenits nye hjemmebane. 

Nye visumsåpninger – god butikk

Et hett tema for alle som ønsker å besøke St. Petersburg er dagens rigide visumbestemmelser. Finnene har i lang tid vært pådriver for å få til praktiske løsninger, noe som har gitt resultater. Gjennom en spesialavtale kan russiske borgere bosatt i St. Petersburg få mulitvisum til Finland, mens reisende på finske ferger fra Finland og cruiseskip automatisk får et 72-timers visum. Nå ønsker finnene å innlemme den allerede suksessfulle hurtigtogforbindelsen mellom Helsinki og St. Petersburg i det visumfrie samarbeidet. Togruten, som ble åpnet i 2010 er den første togforbindelsen med europeisk sporbredde i Russland, og Putin selv var pådriver for prosjektet. Den finske finansministeren Jyri Häkämies påpeker at målet er at det skal bli mulig å reise visumfritt mellom EU og Russland. Men først er han opptatt av å stimulere til et større finsk-russisk samarbeid. I fjor besøkte 3,3 millioner russere Finland, en vesentlig andel for å shoppe. Russerne la igjen 1,1 milliard Euro i Finland. Både den finske ministeren og de russiske shopperne er fornøyde: 

– Ordningen er veldig bra, og vi har gjort oss avhengige av hyppige turer til Finland, sier Julia Vetrova, en russisk mellomleder med stor shoppingappetitt, til Mandag Morgen.    

Utenfor det historiske sentrum vokser det nå frem en variert industri der utenlandske bilprodusenter, blant dem Toytoa og Opel, er sentrale. Tidligere denne måneden uttalte Yoshinori Matsunaga, president i Toyota Motor Manufacturing Russia, at bilsalget i Russland nå går så bra at fabrikkens 1750 ansatte skal inn i en toskiftsordning fra september. Han sa også at den japanske bilgiganten er klar for nye etableringer i Russland.  Nå følger italienske Fiat og den tyske lastebilprodusenten Man etter Toyota og ruller inn med sine fabrikker. 

Andre som nå ser lyst på fremtiden er byens skipsindustri, som sysselsetter 50.000 mennesker. Den internasjonale, legemiddelindustrien lokkes med skatteavtaler, gunstige etableringsordninger og et stort marked. Sveitiske Novartis investerer tre milliarder kroner over fem år, i det som kan utvikle seg til en farmasøytisk og bioteknologisk klynge i St. Petersburg. 

Et siste moment, som underbygger resonnementet om at byen er særdeles mottakelig for vestlig kapital og internasjonal business, er at Morgan Stanley nylig sto for tidenes største utenlandske eiendomskjøp i St. Petersburg. Den amerikanske investeringsbanken kjøpte shoppingsentret Galleria med 300 butikker midt i byens historiske sentrum. Pris: Nesten 6 milliarder kroner. Russiske aviser rapporter at flere vestlige investorer «snuser omkring». Og at de er hjertelig velkommen.