Grått i Rio

På årets korteste dag på den sørlige halvkule våknet de 50.000 tilreisende til Rio+20 til en gråkledd by som på ingen måte fortjente tilnavnet «cidade marvilhoso» – den fantastiske byen. Nesten to timer i kø for å komme seg de 40 kilometerne fra sentrum og ut til Rio Centre, der FN holder sin konferanse om bærekraftig utvikling, viste at infrastrukturen ikke har holdt tritt med kjøpekraften. Det bærer bud om at Rio står foran betydelig utfordringer nå de skal arrangere fotball-VM om bare to år og olympiske leker i 2016. Tusenvis av militære på hver gangbru, blinkende politibiler i hver sving og konvoier av spesialtrenede eskortepoliti på tunge Harley Davidson-sykler ga inntrykk av en beleiret by. Ikke en gang Jesus-statuen på Corcovado tittet frem denne dagen.

Og felleserklæringen som ble vedtatt av verdens toppledere var heller ikke til å juble av. De fleste reaksjoner fra miljøhold og de som bekjemper fattigdom var negative, så negative at det brasilianske utenriksdepartementet sendte ut en intern melding om at «et godt kompromiss gjør alle misfornøyde».

Regnskogsfondets leder Lars Løvold var en av dem som ikke hadde noen forventninger til toppmøtet. 

– Dette er bortkasta tid og penger, sa Løvold før han satte seg på flyet hjem igjen.

Mens det internasjonale toppmøtet i 1992 skapte et klima der deltakerne dro hjem med håp om at det var mulig å skape en bærekraftig utvikling, reiser de fleste hjem 20 år etter uten konkrete resultater.

FNs generalsekretær Ban Ki Moon var likevel fornøyd ut fra de rådende omstendighetene, der de fleste land slåss mot en stadig mer dyptpløyende økonomis Forhandlingene tok lang tid, var bitre, og vanskelige. Men alt i alt fikk vi til betydelige fremskritt i krise. Og tross en ullen og uforpliktende avtaletekst der det ikke er nedfelt pengebeløp eller hvordan politikken skulle finansieres, kunne generalsekretæren fortelle om vanskelige forhandlinger.

– Forhandlingene tok lang tid, var bitre, og vanskelige. Men alt i alt fikk vi til betydelige fremskritt, særlig de siste dagene, fortalte Ban Ki Moon under sin åpningstale.

Men han som ledet forhandlingene de siste dagene, Brasils FN-ambassadør Luiz Alberto Figueiredo Machado, innrømte likevel at slutterklæringen har svakheter.

– Det er inkonsekvent å ha ambisjoner om å aksjonere uten å putte penger på bordet, erkjente han like etter at slutterklæringen ble kjent. 

Også Brasils president Dilma Rousseff ga noen spark til de rike landene i sin åpningstale.

– De rike landene i nord flytter sin mest forurensende industri til sør, og dermed virker det som om den mest utviklede økonomien også er de reneste. Men regningen for forurensingen overføres også. Løftene om nødvendig hjelp er gitt, men har ennå ikke blitt oppfylt, sa Dilma. Hun mente også at de rike landene ikke har oppfylt løftene de ga under den første Rio-konferansen i 1992. – Mange av seirene som ble vunnet i 1992 er fortsatt bare papirvedtak. Dette må vi endre på, sa Dilma.

Liv i gatene 

Selv om det var grått og trist og manglende entusiasme under selve toppmøtet, var det mye livlig aktivitet i gatene. Over 100.000 mennesker strømte ut i gatene i sentrum av Rio for å protestere mot det de mente var et svakt innhold fra politikerne. 

– Rio+20 er et tilbakeskritt der de forsøker å gjøre naturen til en salgsvare. Det finner vi oss ikke i, sa en av demonstrantene. 

Det hun tenkte på var blant annet et initiativ Norge er med på å finansiere. Global Green Growth Institute – GGGI –er en sør-koreansk basert tenketank som utvikler en strategi for hvordan miljøødeleggelser og forurensing skal regnskapføres og rapporteres som en kostnad (se også Mandag Morgen nr. 16 og 20, 2012).  Ideen er at den som skader naturen, skal betale for det. Og dersom man må kostnadsføre og rapportere miljøskader etter samme prinsipper som virksomhetens ordinære revisjon, vil bedriftene anstrenge seg til det ytterste for å redusere disse kostnadene. Demonstrantene på sin side mener at dette bare er en ny variant fra den tiden de rikes bidrag til kirken hjalp dem til å tilbringe kortere tid i skjærsilden. 

Bistandsminister Heikki Holmås er positiv til GGGI. 

– Vi ønsker GGGI velkommen til en ny og voksende allianse av partnere som er innstilt på å finne nye veier for å fremme grønn politikk og investeringer, sier Holmås.

Ellers har det vært lite håndfaste resultater også fra Norges side under Rio+20. Kanskje da med unntak av miljøaktivisten og lederen for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv.  Mens tunge sperringer og skarptrente militære greide å holde de fleste aktivistene utenfor senteret der selve toppkonferansen pågår, sto han enslig og delte ut kondomer til de offisielle deltakerne. 

– Overbefolkning er verdens største klimaproblem, sto det utenpå pakken. På selve produktet sto det skrevet: «Don’t f**k the climate». 

Så får vi bare håpe at eventuelle brukere husker kildesortering.