Finland vil spille førstefiolin i nord

Det er ikke Finlands krav på verken julenissen eller nordlyset, men landets enorme mineralressurser som har fått finnene til å tro på en innbringende arktisk fremtid.  I investeringsmiljøene snakkes om en kommende gullalder, og finske kommentatorer ser at landets to ferske strategidokument peker mot ny vekst og velstand. «Finland is back,» er en formulering med referanse til at Finland har et naturlig krav på en arktisk hovedrolle i kraft av at landet har en lang, arktisk historie. 

– Finlands ambisjon nå er å fronte EUs arktiske politikk, sier Hannu Halinen, Finlands ambassadør for arktiske spørsmål, til Mandag Morgen. 

• EU trenger en politikk for Arktis: Den vil gjerne finnene lage. Finland, Sverige og Danmark er EUs arktiske land, og Finland er i posisjon til å formulere en politikk – med hovedvekst på naturressurser, bærekreft, transport og arktisk know-how.
• Finland – et skattkammer for ulike mineraler: Svært mange av de mineralene EU lister opp som råvarer med stor økonomisk betydning finner vi i Finland – blant andre krom, mangan, nikkel, zink, vanadin, feltspat, kopper, kvarts, litium, sølv, talk og titan. Landet har også en stor gullgruve.
• Kan business med russerne: Finnene og russerne har lang erfaring i år samarbeide. Finsk arktisk know-how er særlig viktig for den russiske skipsfarten, og nå vil finnene har transportløsninger på land.
• Går klar av det ressurspolitiske spillet i Polhavet: Finlands arktiske strategi er ukontroversiell i et militær- og sikkerhetspolitisk perspektiv. Uten arktisk kystlinje er ikke landet involvert i spørsmål knyttet til havrett og fiske – dermed er slipper landet å forholde seg til de mest sensitive nordområdespørsmålene.
• Finsk politikk - EUs politikk

Halinen viser til at EUs politikk for nordområdene fortsatt er i støpeskjeen, men at det er naturlig at Finland – i kraft av sin beliggenhet – må tilleggs ekstra stor vekt når Brussel forholder seg til arktiske spørsmål.  

– Derfor er det naturlig at vi nå arbeider for at EU skal etablere et arktisk informasjonssenter i Rovaniemi, og med det skape en plattform for EUs politikk i Arktis, sier Halinen. Sentret er ment å skulle videreformidle arktisk kunnskap innenfor ulke forskingsdisipliner både innefor EU, og til land som ikke er EU-medlemmer. Dersom alt går Finlands vei, vil sentret være i virksomhet allerede i 2012. 

Finland snakker høyt…

Vanligvis er det de arktiske kyststatene, Norge, Russland, Canada, USA og Danmark som snakker høyest om forretningsmuligheter i nordområdene. De siste årene har regjeringene i disse landene formulert sine arktiske strategidokument. Her hjemme kom regjeringen med en stortingsmelding om nordområdene senest for en uke siden. Men konkrete, sektorbaserte strategier, mangler i flere av de arktiske landene. Men ikke i Finland. I tillegg til å utvikle en generell, arktisk strategi, har finnene gått dypere og utviklet en mineralstrategi som også målbærer en visjon for 2050. Her heter det at Finland skal være en global foregangsnasjon for bærekraftig utnyttelse av mineralressurser, samtidig som det pekes på at virksomhet innefor en vid mineralsektor skal utvikles til en bærebjelke i den finske økonomien. 

– Det er naturlig at Finland, som er det nordiske landet t med størst befolkning nord for polarsirkelen, engasjerer seg aktivt for å utvikle Arktis, sier Finlands ambassadør til Norge, MaimoHenriksson, til Mandag Morgen. Hun finner det naturlig at Finland nå ønsker å utvikle naturgitte ressurser. Ambassadøren peker på at Arktis er et område av verden som nå får stor oppmerksomhet og mange utfordringer, men Finlands ambisjon i nord er å bidra til å løse problemer – ikke skape problemer. 

… med EUs stemme

I Finlands arktiske strategi, som ble lansert for nøyaktig ett år siden, finnes det et eget kapittel om EU og Arktis. Her griper Finland sjansen og formulerer målsetninger for det europeiske arbeidet rettet mot nordområdene. Finland tar med andre ord en viktig posisjon som arktisk ekspertnasjon – og skriver svart på hvitt hvilke arbeidsoppgaver Finland ser det naturlig at EU beskjeftiger seg med. I dette finske EU-kapitlet, tar Finland opp nødvendigheten av å knytte Barents-regionen nærmere til EU, særlig gjennom utviklingen av transportnettverk som vil være verdiskapende for regionen og for EU. I tillegg vil dette trekke Russland forpliktende med i et mangesidig samarbeid i nord. 

Enkelte kommentatorer i Finland, blant dem statsviteren Lassi Heininen, ved Universitetet i Lapland, har påpekt at Finland tar en risiko ved å definere seg som EUs stemme i nord, da det i de arktiske landene, er flere oppfattninger av hvor aktiv EU skal være i nordområdene. Særlig er regionens urfolk, blant dem samene, skeptisk til EUs rolle og motiver.

Denne uken belyses Finlands arktiske engasjement på en konferanse på Voksenåsen i Oslo, der utviklingen av industriell infrastruktur står sentralt. Konferansen er et samlingspunkt for finske, norske, og svenske politikere og eksperter, og fra finsk side vil det bli lagt vekt på at regionen må utvikle transportnettverk og bedre kommunikasjonsmulighetene – også digitalt - på tvers – det vil si over landegrensene. Finnene peker på at bedre digital kommunikasjon er en av forutsetningene for at Nordøstpassasjen skal kunne bli en farbar – og sikker sjøvei, noe Russland er svært opptatt av (se Mandag Morgen nr 26 – 2011).  

Grønne mineraler og smarte gruver

Når mineraler skal utvinnes skjer det svært ofte i konflikt med miljøvernet, og Finland setter seg som mål å utvikle miljøvennlige – ”grønne» gruver som i følge mineralstrategien skal være ”usynlige” og ”smarte”. Finnene legger allerede nå frem tanker om at landet i 2020 skal være verdensleder på det som den finske regjeringen beskriver som ”øko-vennlig gruvedrift”. I flere år har Finland sett at mineraler kan bli utslagsgivende for den nordfinske økonomien, og dersom de mest optimistiske spådommene slår til, også for den nasjonaløkonomiske utviklingen. EU ser at Europa må bli mer ressurseffektivt, blant annet fordi Europa forbruker mellom 25-30 prosent av den globale produksjonen av metaller, mens bare tre prosent av produksjonen er europeisk.  Globalt foregår stor del av produksjon av viktigste mineraler og metaller i land med liten politisk forutsigbarhet.  Dette betyr at de landene som både er politisk stabile og har store mineralforekomster, er i en særdeles gunstig posisjon.  

Finland er i front når det gjelder å utvikle strategier for hvordan gruvedrift og mineralutnyttelse skal foregå på bærekraftig vis, og uten å havne i krig med miljøbevegelsen. Strategien er bestilt av en bredt sammensatt finsk ministergruppe.  Finland er sammen med Sverige verdensledende på gruvedrift, og mellom 70 og 90 prosent av all teknologi som behøves for drift av underjordiske gruver er utviklet i disse to landene. Sverige arbeider nå med sin mineralstrategi. I Norge vil bergverksindustrien ha en analyse av situasjonen og mulighetene, og hittil har Norges geologiske undersøkelse (NGU) anslått verdien av mineral- og metallforekomstene i nord til 2000 milliarder kroner.

Internasjonale transportmuligheter

I dag er de manglende investeringene i infrastruktur den største barrieren for den videre utviklingen av nordområdene (se Mandag Morgen nr 4 – 2011). På den pan-arktiske konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, kom det i januar i år frem at det skal minst 20 år med issmelting til for at Nordøstpassasjen blir redingen for mineraleksport fra Russland. Mineraleksporten fra Finland kan komme i gang raskere, dersom veier og jernbaner bygges til utvinningsområdene og til utskipshaver. En slik opprustning av transportnettet vil gjøre at Finland kan bli et nøkkelland for arktisk transport (se figur 1). 

Finnene skisserer flere nye transportkorridorer i nord:

• Den botniske korridoren: Jernbaneforbindelse og vei mellom Sør-Sverige -  Haparanda – og Sør Finland. Denne korridoren vil også kunne videreføres til Narvik.
• Barentskorridoren: Jernbaneforbindelse fra Sverige og Nord-Norge gjennom de finske byene Oulo og Vartius til nordvest-Russland; Arkhangelsk og Den transsibirske jernbanen.
• Murmansk-korridoren: Vei og jernbane som knytter Murmansk til Kandalaksha (Russland) – Salla (Finland) og Kemi-Tornio. Herfra forlenges forbindelsene sørover og vestover. Korridoren knytter Finland, Sverige og Norge til Murmansk, og innbefatter bygging av jernbane mellom Salla og Kandalaksha.
• Nordlysruten: Vei og jernbaneforbindelse mellom Tornio og Kolari, og videre via Kaaresuvanto og Kilpisjärvi til Tromsø. I Sverige forbindelse mellom Haparanda og Karesuando/Kaaresuvanto. Denne korridoren knytter Bottenviken til Norskehavet og Atlanterhavet, og vil ha tilknytning til alle Finlands viktige transportkorridorer.
• Polhavkorriodoren: Mulig rute for internasjonal transport, energiforsyning, og for finsk eksport av industrivarer fra Finland til Norge og Russland. Korridoren knytter Finland med Østesjøregionen med dypvannshavner i Norge og Russland, med store olje- og gassområder i Baretnshavet og Nordøstpassasjen. Utviklingen av denne korridoren innbefatter også flyplassen i Ivalo, og en jernbanelinje mellom Rovaniemi og Kirkenes.

EU-Kommisjonen la i slutten av forrige måned frem sitt forslag til EUs nye hovedtransportnett (TEN-T), og den finske transportministeren, Merja Kyllönen, ser på det som et gjennomslag for finsk EU-politikk at den Botniske korridoren skal innlemmes i hovedtransportnettverk. Kyllönen er blant ministerne som setter hverandre stevne på Voksenåsen denne uken. Her vil hun blant andre møte Norges samferdselsminister Manghild Meltveidt Kleppa, og drøfte hvordan nabolandene i nord kan knytter Barentsområdet nærmere sammen med det øvrige Europa og Russland. Det faktum at Narvik er med på kartet over prioriterte strekninger i transportnettverket kan ha stor betydning for Norge. Poenget med det nye hovednettet er å fjerne flaskehalser, høyne infrastrukturens kvalitet og gjøre transport både for passasjerer og næringsliv enklere på tvers av grensene i Europa. Den nye politikken er resultatet av en toårig høringsprosess og etablerer et transportnett som skal være i drift senest i 2030. Den botniske korridor er med andre ord en av disse korridorene som er prioritert i EU-kommisjonens forslag til hovedtransportnettet. 

At Finland også ser seg selv som transittland for energi - olje og gass fra Bartentshavet, er åpenbart. Finland har lang og verdfull erfaring i å handle med Russland, og i å finne gode politiske kompromisser, og både Maimo Henriksson og Hannu Halinen understreker at denne erfaringen er svært viktig i den fasen vi nå går inn i – en fase der nordområdene skal industrialiseres. Halinen er opptatt av Finland må bruke sine maritime erfaringer fra Østersjøen og landets lange erfaring med skipsfart under vanskelige isforhold. 

– I noen tilfeller kan Østesjøen betraktes som et testlaboratorium for arktiske operasjoner, sier Halinen.

Finlands arktiske engasjement har skapt entusiasme på hjemmebane, og en av de som gleder seg over at Finland nå er tilbake som en naturlig tung politisk aktør i Arktis, er professor LassiHeininen. I flere sammenhenger har han ytret seg med glede over at Finland makter å ha to tanker i hodet på en gang – utvikle Østersjø-regionen, og samtidig delta i et arktisk samspill som viser at kald-krig-retorikken er historie.

Gjennom sine strategier for nordområdene ser Finland nå langt inn i fremtiden. Mineralene kan være loddet med vinnergaranti, men finnene ser at de er avhengig av sine nordlige partnere for at analysene skal føre til praktisk utbetaling.